Miljødirektoratet har gjort et anslag over potensiell utslippsreduksjon som følge av elektrifisering. Samlet sett kan elektrifiseringstiltak gi en utslippsreduksjon på om lag 13,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021 til 2030. Det kan redusere Norges klimagassutslipp med 47 prosent.

– Nasjonalt ligger dagens elektrifiseringsgrad på 54 prosent, så vi har mye å gå på. Det største potensialet for elektrifisering ligger innen sjøfart, personbil, tunge kjøretøy, annen mobil forbrenning og varebiler, sier Steffen Syvertsen, konsernsjef i Agder Energi.

El-indeks viser at Kristiansand ligger best an blant Norges største byer, med en elektrifiseringsgrad på 64 prosent. Stavanger har størst potensial for elektrifisering, og har en potensiell elektrifiseringsgrad på 91 prosent. Bergen er byen som ligger dårligst an, der kun 52 prosent er elektrifisert. De kommunene som slår dårlig ut på statistikken har gjerne mye industri eller en flyplass innenfor sin kommunegrense som forklarer den lave elektrifiseringsgraden.

– Med El-indeks ønsker vi å skape en lokal diskusjon rundt hva som kan løses ved elektrifisering, se på nye forretningsmuligheter, og belyse gode tiltak og løsninger som kan iverksettes på lokalt nivå, sier Syvertsen.

El-indeks lanseres tirsdag 16. juni og er et samarbeid mellom Siemens og Agder Energi.

Vil vise hvilken rolle kommunene kan ta i å redusere Norges klimagassutslipp

El-indeks er en beregning av hvor elektrifisert Norge er og en indikator på hvor mye CO2 som kan kuttes ved elektrifisering. Hensikten er å vise kommunenes bidrag i Norges totale utslipp av klimagasser og illustrere hvilken rolle de kan ta i å redusere nasjonale utslipp. Målsettingen er at kommunene skal bruke indeksen som en start og se hvordan de kan jobbe videre med elektrifisering og reduksjon av utslipp.

– Mange elektrifiseringstiltak går over kommunegrensene og våre nasjonale grenser. Det vil si at selv om kommuner i Norge ønsker å tilrettelegge for elektrifisering, rår de ikke over alle midlene for å få det til. Løsningene og teknologien eksisterer, men utfordringen er å sette det i system nasjonalt og internasjonalt, sier Nils Klippenberg, direktør i Siemens Smart Infrastructure.

Det ligger spesielt stort potensial for elektrifisering i transportsektoren. Bilparken, busser og søppelbiler er blant noe som kan elektrifiseres ytterligere.

– Når det gjelder både biler og tungtransport er det slik at mye er gjennomgangstrafikk og derfor ikke knyttet til kun én kommune. Elektrifisering av bilparken og lastebilnæringen må samspille med infrastruktur på et nasjonalt og overnasjonalt nivå. Løsningene for Norden må henge sammen for at det skal fungere, sier Klippenberg.

Et utvalg smarte løsninger

Det finnes likevel noen løsninger som man allerede i dag kan begynne å ta i bruk. For tungtransport er det mulig å bruke batterier på lastebilene, sammen med pantografer. Andre elektrifiserings-muligheter ligger i elektrifisering av annen mobil forbrenning, som anleggsmaskiner. For sjøtrafikk kan kystnære kommuner ta initiativ for å få til landstrøm og stikkontakter for lading av skip.

– Reguleringer og krav må settes lokalt for å klare og få utslippene ned på et nasjonalt nivå. Vi trenger også aktører som vil gå i bresjen, og næringslivet må gjøre sin del. Det vil kreve penger å nå regjeringens klimamål om å halvere våre utslipp av klimagasser innen 2030, sier Klippenberg.

Fata om El-indeks

En vesentlig andel av vårt energiforbruk kommer fra energi som gir utslipp av klimagasser, og disse utslippene kan reduseres ved å gjøre energibruken elektrisk. El-indeks gir en oversikt over elektrifiseringsgraden i kommune-Norge og har som mål å vise hvilke grep kommunene kan ta for å redusere Norges klimagassutslipp. Elektrifiseringsgraden sier noe om hvor stor andel elektrisitet utgjør av det totale energiforbruket til en kommune. Beregningene er utført av Thema Consulting Group på oppdrag fra Siemens og Agder Energi.Se El-indeks her: https://el-indeks.no/