
109 millioner kroner til nye biogassprosjekter. – Enova ser gode muligheter fremover
Enova gir støtte til tre biogassprosjekter basert på husdyrgjødsel i Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal, etter en konkurranse med søknadsfrist våren 2024. - Vi registrerer at det er god aktivitet innenfor biogassbransjen for tiden, sier leder for vare- og energiproduksjon i Enova, Ole Even Hollås.
– Enova ser gode muligheter for norsk biogassproduksjon fremover, og skal gjennomføre en ny konkurranse til høsten om ytterligere midler til biogassprosjekter, sier Hollås.
Rammen for de tre nye tildelingene er på 109,8 millioner kroner. Samlet brutto, ny fornybar energiproduksjon er cirka 247 GWh/år.
– Vi trenger biogass for å kutte utslippene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. –Prosjektene som får penger fra Enova i dag, bidrar til å kutte utslipp i sektorer det ellers er vanskelig å kutte i, eksempelvis tungtransport og sjøfart. Biogassindustrien er i vekst i Norge. Enova og regjeringen skal fortsette å være en viktig støttespiller for at vi lykkes med biogass.
Ønsker nye teknologier og løsninger
Programmet «Støtte til biogass» ble lansert i februar 2022, og støtten skal gå til aktører som ønsker å etablere ny, eller videreutvikle eksisterende, industriell produksjon av biogass. Formålet med programmet er å bidra til at biogassbransjen velger nye teknologier og løsninger.
I denne søknadsrunden tildeles følgende tre prosjekter støtte:
Havila Biogass AS
- Biogassanlegg i Hustadvika, Møre og Romsdal
- Støtte inntil 35,5 mill. NOK
Renevo AS
- Ombygging av deler av prosessen ved eksisterende biogassanlegg på Stord, Vestland
- Støtte inntil 25 mill. NOK
Biogy Solution AS
- Biogassanlegg på Mosterøy (Den biosirkulære fabrikken), Rogaland/Vestland
- Støtte inntil 49,36 mill. NOK
Økt biogassproduksjon
Norsk biogassproduksjon og bruken av husdyrgjødsel som substrat i produksjonen går stadig opp:
I tidligere søknadsrunder - i 2022 og 2023 - er det gitt støtte til prosjekter som skal bidra til nærmere 500 GWh/år ny biogassproduksjon.
Med inneværende søknadsrunde så innebærer dette ny biogassproduksjon på vel 740 GWh/år, der tilnærmet alt planlegges oppgradert til CBG og LBG. I 2023 er den tilsvarende norske produksjonen på vel 460 GWh/år. Enova er også kjent med at det jobbes aktivt i bransjen med å modne ytterligere prosjekter.
I 2023 ble det bruk 137 000 tonn husdyrgjødsel som substrat i norske biogassanlegg. Det har lenge vært et ønske om å øke denne vesentlig. Prosjektene som er støttet i inneværende runde planlegger for bruk av 190 000 tonn/år husdyrgjødsel i produksjonen. Prosjektene støttet i de to foregående rundene planlegger for bruk av om lag 500 000 tonn/år. Samlet sett utgjør altså dette fem ganger av bruken av husdyrgjødsel i 2023.
Enova ser at de industrielle biogassaktørene og landbruket har kommet frem til løsninger med felles nytte. Landbruket leverer husdyrgjødsel til biogassanlegg der det blir produsert biogass, og får tilbake biogjødsel med gode nivåer av næringsinnhold.
Denne løsningen kan blant annet bidra til reduserte klimagassutslipp i landbruket gjennom mindre utslipp av metan fra gjødsel som lagres ved gården.
– Utviklingen i sektoren er positiv
– Vi ser en utvikling i sektoren som er positiv, og vi har tro på at kommende utlysningsrunde også vil være attraktiv for potensielle prosjekter, sier Ole Even Hollås.
Han legger til at Enova er opptatt av at nye løsninger på sikt vil bidra til videre kostnadsreduksjoner og/eller inntektsøkninger, og dermed økt lønnsomhet for bransjen.
– Støtteprogrammet skal bidra til at industrielle produksjonsanlegg i framtiden kan etableres uten investeringsstøtte, sier Hollås.
Det skal gjennomføres en ny utlysning med frist 15. oktober, og kravene ved denne utlysningen vil legge seg tett opptil det markedet kjenner fra før.
Sirkulærøkonomi på veldrevet renseanlegg
Saulekilen renseanlegg er selvforsynt med energi og kjører hardt på enhetlig styringssystem, fra pumpestasjoner til renseanlegget.
Kablet drone til tunnelinspeksjon
I forbindelse med en planlagt 5-årig hovedinspeksjon ble det gjort funn av sprekker og deformasjoner i berget og sprøytebetongen i Strindheimtunnelen i Trondheim. Statens vegvesen satte derfor i gang en grundig spesialinspeksjon parallelt med prisme- og rystelsesmålinger. Til inspeksjon i det trange rommet mellom fjellet og tunnelens betonghvelv ble det bruk en liten, kablet drone som er utviklet i Trondheim.
Additiv manufacturing av store komponenter
Additiv manufacturing regnes som mer bærekraftig enn tradisjonell maskinering, der materiale fjernes fra et emne. For å møte et voksende behov har Industrial AM i Mo i Rana satt opp Norges største 3D-printer.
– Vi mente det var mulig å få til noe helt nytt på Helgeland, noe som ikke finnes fra før. Printeren kan produsere objekter i en størrelse på 2x2x2 meter. Dette blir startskuddet for etableringen av en helt ny verdikjede på Helgeland, sier Thomas Borgen.
Nye muligheter med generativ KI
Prediktivt vedlikehold er en proaktiv tilnærming som tar sikte på å forutsi når utstyr eller maskiner sannsynligvis vil svikte. Disse prognosene gjør det mulig å planlegge og igangsette vedlikeholdstiltak i tide. Målet med prediktivt vedlikehold er å minimere nedetid, redusere vedlikeholdskostnader og forlenge levetiden til utstyr.





















