Det grønne skiftet med økt fokus på flere marked og energikilder gjør kraftprodusenters hverdag stadig mer kompleks. Dette var bakgrunnen for Powels prosjekt «Nytt system for optimal planlegging av termiske og grønne energikilder mot flere samtidige kraftmarkeder». Prosjektet, som mottok støtte fra Forskningsrådets EnergiX-program, er nylig ferdigstillt. Den nye løsningen POMA (Powel Optimal Multi Asset) leveres som et resultat av forskning gjennomført i prosjektet.

- I hovedsak var det to faktorer som dannet utgangspunktet for prosjektet; Markedet manglet et verktøy for å gi kraftprodusenter full oversikt over hvilken fleksibilitet de har med en kompleks miks av energikilder. I tillegg fantes ingen kommersielle IT-modeller som imøtekommer nye krav knyttet til optimering av kraftproduserende enheter, forteller Carl Fredrik Tjeransen, prosjektleder i Powel.

Nye modeller og metoder øker verdien på norsk vannkraft

Med bakgrunn i disse faktorene var målsettingen til Powel å utvikle en modell for korttidsplanlegging av hydro-termisk kapasitet som gir bedre reallokeringer av kraftproduksjonen.

For å håndtere usikkerheten i ikke-regulerbare energikilder som vind- og solkraft er det også nødvendig å ha gode prognoser for denne produksjonen. Slik blir verdien av optimeringen av den regulerbare vannkraften og tilgjengelig termisk kraftproduksjon så god som mulig. Det var derfor et mål for prosjektet å utvikle metodikk som kunne gjøre slik prognosering mer presis.

I løpet av prosjektet har det blitt utviklet en rekke nye metoder og modeller. I tillegg til POMA har vi den termiske optimeringsmodellen Powel Optimal Thermal og et nytt prognoseverktøy for produksjon av vindenergi som benytter maskinlæring. Det ble også gjennomført en mulighetsstudie av et prognoseverktøy for energiproduksjon fra solceller.

- God koordinering av ulike kraftverk vil gi mer effektiv utnyttelse av termiske kraftverk og bidrar dermed til å redusere de totale utslippene fra termisk kraftproduksjon. En større andel uforutsigbar energi fører til økt behov for fleksibel energiproduksjon fra regulerbar kraft. Med optimale planer og effektive prognosemodeller vil verdien på norsk vannkraft i et felles-europeisk marked kunne øke betraktelig, sier Tjeransen.

Stort markedspotensiale

Powel har hele tiden hatt stor tro på at markedspotensialet for innovasjonen i dette prosjektet var betydelig. Nå har kommersialiseringen av produktene blitt gjennomført med suksess i Europa og vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra flere internasjonale aktører i forhold til forskningen som er gjennomført i prosjektet.

- Vi tror at Powel Optimal Multi Asset kan bli det markedsledende planleggingssystemet for koordinering av kraftproduksjon fra ulike energikilder. Ved å optimere balansetjenester og gi beslutningsstøtte ved anmelding av balansekraft vil løsningen både senke handelskostnader og legge til rette for mer løpende handel, sier Arnstein Kjesbu, EVP i Powel.

Forskning og partnerskap styrker internasjonal vekst

Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med en rekke partnere. NTNU og CenSES med Sintef var viktige vitenskapelige samarbeidspartnere og Axpo og Hydro har bidratt som industripartnere. Prosjektet har økt kompetansenivået innen optimerings- og løsningsalgoritmer både hos Powel og partnere, og har bidratt til Powels internasjonale vekst.

- Med dette prosjektet viser vi at Powel sitter på høy forskningskompetanse og at vi oppnår resultater. Vi kan allerede dokumentere at resultater fra prosjektet gir sterkere incentiv til det grønne skiftet og at det er i samsvar med både trender og behov. Det er spesielt viktig for oss at interessen er så stor for vår løsning i det internasjonale markedet, sier sjefsstrateg i Powel, Klaus Livik.

Powel er allerede i gang med et nytt EnergiX prosjekt. Der skal det bygges videre på resultatene vi har fått fra dette prosjektet. Det nye prosjektet skal fokusere på løsninger for fleksibilitet og problemstillinger knyttet til vassdrag med liten reguleringsevne. Prosjektet heter "Intelligent beslutningsstøtteverktøy for bedre utnyttelse av fleksibilitet fra vannkraft" - og mottok støtte fra Forskningsrådet i desember 2017.