Norge taper KI-kappløpet i Norden
Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT Norge, skriver at hvis vi ikke lykkes med å bruke KI til å trygge det norske samfunnet, skyldes det mangel på vilje og ikke mangel på evne. I en ny undersøkelse fra IKT Norge, avdekkes et bekymringsfullt bilde: Norge taper kappløpet i Norden om kunstig intelligens (KI). Til tross for et godt utgangspunkt, både økonomisk og på hvor digitalt samfunn vi har, så er vi i ferd med å tape til våre naboland.
Undersøkelsen viser at Norge:
- Skårer bra på infrastruktur, men henger etter på kompetanse, utdanning, forskning, innovasjon, bruk og verdiskapning.
- Gjør det rimelig bra innen bruk av KI i offentlig sektor, men ligger langt bak i næringslivet.
- Har den mest KI-skeptiske befolkningen i Norden.
Konsekvensene av å tape KI-kappløpet er store
Det er alvorlig hvis vi taper kappløpet mot andre land, som vil undergrave vår konkurransekraft og verdiskapning. Men det er enda mer alvorlig hvis vi taper kappløpet om å finne løsninger på klimakrisen, eldrebølgen og nye cybertrusler.
Sjupunkts plan
Heldigvis er det ikke for sent å snu trenden. IKT Norge lanserer derfor en sjupunkts plan for at Norge skal vinne KI-kappløpet:
- Mål om å bli Europamester
Norge må ha ambisjon om å være Europas beste sted for etablering, utprøving og bruk av KI, og etablere konkrete mål. Vi trenger bedre offentlig veiledning f.eks i forhold til AI Act og GDPR, for å stimulere til innovasjon og realisering av Norges KI-potensialet. - Trygge den nasjonale grunnmuren
Vedta en forpliktende langtidsplan for den digitale infrastrukturen i Norge som omhandler fiber, 5G og datasenter. Konkrete mål om hastighet, verdiskapning, sikkerhet og beredskap. - Etablere en KI-plattform
En «KI-plattform» etter modell fra «Grønn plattform» vil vise at Norge mener alvor med å satse på KI-utvikling. Over en periode på tre år settes det av midler over statsbudsjettet til konkrete satsing på kunstig intelligens. Ordningen bør minimum ha en ramme på 150 mill. kroner per år.
- Krafttak på forskning og utdanning
Minst 1000 nye IKT-studieplasser fra i høst, og minst 2500 fra høsten 2025. Innfør KI som eget valgfag i videregående, slik Sverige gjør. Lærere og skoleledere må tilbys relevant etter- og videreutdanning i digital kompetanse. Sikre at en andel av bevilgningene til næringsrettet forskning under NFD går til forskning knyttet til bruk av kunstig intelligens i viktige nærings- og industriprosjekter.
- Kople oss på Europa for fullt
Norge må utnytte mulighetene i programmet for digitalt Europa mye bedre. Særlig prioritere utforming, innsats og deltakelse i områdene avansert digital kompetanse og kunstig intelligens. Vi må også delta aktivt i internasjonale fora for trygg og innovativ bruk av KI. - En skattepolitikk for vekst og innovasjon
Vi må ha en skattepolitikk som stimulerer til grønn omstilling, teknologiutvikling, gründerskap og investeringer i norske bedrifter og norske arbeidsplasser. Da må innstrammingene i “Exit-skatt” revurderes, slik at ikke gründere med kun gode ideer straffes. Vi mener også opsjonsbeskatningen må bedres, og at beløps- og prosentgrensen i SkatteFUNN-ordningen til FOU-prosjekter knyttet til kunstig intelligens økes. - Utnytte våre fordeler bedre.
Norge må maksimere bruken av våre sterke offentlige dataregistre, høy digital kompetanse, rike naturressurser og sterke universiteter og forskningsinstitusjoner, og samtidig utnytte kompetansen som allerede finnes i det digitale i norsk næringsliv. Vi må fremme bruken av AI i offentlig forvaltning, helsevesenet, utdanning, energi, transport og andre nøkkelindustri, blant annet gjennom bruk av offentlige anskaffelser og ta ut effekten på tvers av sektorer.
Dette er bare begynnelsen. For å lykkes trenger vi en samlet innsats fra hele Norge. Regjeringen, næringslivet, akademia og sivilsamfunnet må alle ta ansvar for å sikre at Norge tar en ledende posisjon innen KI. Ikke fordi KI er målet, men fordi KI er avgjørende for å løse de store utfordringene vi står overfor.
Vi har et unikt mulighet til å bruke KI til å trygge det norske samfunnet. Hvis vi ikke lykkes er det mangel på vilje, ikke evne.
116 millioner til innovasjonsprosjekter i industri- og tjenestenæringer
10 prosjekter i ulike bedrifter fikk midler fra Forskningsrådet i november og desember og nå settes det i gang innovasjonsprosjekter som blant annet skal optimalisere prosesser for bærekraft og mindre utslipp innenfor alt fra offshoreindustrien til metallurgi og helse.
Heidelberg Materials mekanisk ferdigstilt med byggingen av karbonfangstprosjektet Brevik CCS
1.desember nådde Heidelberg Materials den siste store milepælen som innebærer at karbonfangstanlegget er ferdig bygget. Nå gjenstår det en fase med testing før anlegget er ventes åpnes i 2025. General Manager i Heidelberg Materials Northern Europe, Giv K. Brantenberg er fornøyd med progresjonen så langt, og stolt av prosjektet.
SSG ekspanderer til Norge – fortsetter å styrke sikkerheten i industrien
SSG Standard Solutions Group, Nordens ledende leverandør av digitale tjenester for sikrere industrier, tar nå et nytt skritt i sin internasjonale vekst ved å etablere seg i Norge. "Vi har allerede flere kunder i Norge og ser store muligheter for å bidra enda mer til å forbedre arbeidsmiljøet i norsk industri," sier SSGs CEO, Pål Bakken.
Produksjonsløsning med økt fokus på matsikkerhet og sporing
direct FOOD, fra AMS, er en solid og driftssikker bransjeløsning fra varemottak til ferdig produsert vare. Komplett system med støtte for produksjonsordre, planlegging, operatørløsning, rapportering og etterkalkyle. Løsningen har svært detaljert sporing og høy grad av maskinkommunikasjon tilpasset din matproduksjon.
