
Fortsatt positiv kraftbalanse mot 2028
Kraftbalansen i Norge blir svakere de nærmeste årene, men vi forventer fortsatt et kraftoverskudd i 2028. Det viser NVEs nye analyse av den kortsiktige kraftbalansen. – Vi regner med at kraftforbruket vil øke en del, men vi forventer ikke et kraftunderskudd de nærmeste årene, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
I NVEs analyse reduseres kraftbalansen i et normalår fra 18 TWh i 2024 til 9 TWh i 2028. NVE forventer en økning i kraftforbruket på 14 TWh, samtidig som kraftproduksjonen forventes å øke med 5 TWh. De viktigste driverne for økt kraftforbruk er etablering av ny næringsvirksomhet og klimapolitikk, der elektrifisering skal erstatte fossil energibruk.
Sterkere vekst i kraftforbruk enn kraftproduksjon
– Dette er den samme utviklingen som vi varslet om i fjor. Kraftforbruket øker, men ikke så sterkt som tidligere antatt. Noe av det kan skyldes energieffektivisering, men hovedgrunnen er nok at flere industri- og klimaprosjekter blir utsatt, forsinket eller avlyst. sier Lund.
Utviklingen i kraftforbruket påvirkes blant annet av usikkerheten rundt kraftpriser, rammevilkår, virkning av energieffektivisering, finansiering, teknologiutvikling og tilgangen på kraft.
Utviklingen i kraftproduksjonen de neste fem årene er sikrere enn utviklingen i kraftforbruket. Vi forventer en produksjonsøkning på litt over 5 TWh fra 2024 til 2028, der halvparten av økningen kommer fra solkraft og den andre halvparten fra vannkraft. Det ble bygd ut mer solkraft i 2023 enn vi la til grunn i fjorårets analyse.
– Solkraft skiller seg ut fra annen kraftproduksjon ved at utbyggingstakten kan endres raskt. Dette gjelder særlig solkraft på bygg. Utviklingen i solkraft er derfor mer usikker på kort sikt enn annen kraftproduksjon, sier Lund.
Hva betyr en svakere kraftbalanse?
En svakere kraftbalanse er ikke det samme som at vi har for lite kraftproduksjon til enhver tid. Det betyr at Norge oftere vil oppleve perioder eller år med import. I år med mye nedbør vil vi ha et solid kraftoverskudd.
– En svakere kraftbalanse betyr ikke at vi vil mangle strøm. Det vil fortsatt være strøm i kontakten. Men det betyr at vi må importere kraft oftere enn i dag, og da må prisene være høyere her enn i utlandet, sier Lund.
– Det er viktig å skille mellom kraftbalansen i et normalår og den faktiske kraftbalansen i enkeltår. Får vi mange våte år framover, vil vi ha sterk kraftbalanse i disse årene. Får vi derimot tørrår, kan vi få enkeltår med negativ kraftbalanse. Sist gang Norge hadde negativ kraftbalanse var i 2019, sier Lund.
Kraftsystemet har endret seg mye de siste årene. Europa har nå et kraftsystem med mer fornybar kraftproduksjon. Norge har derfor oftere tilgang til import av rimelig kraft. Ved import kan vi samtidig spare vann i våre vannmagasiner, som kan brukes til kraftproduksjon senere. Muligheten for kraftutveksling med andre land bidrar derfor til økt forsyningssikkerhet og gjør oss mindre sårbare i en framtid med lavere kraftoverskudd.
Vi legger kjente og modne prosjekter til grunn
I analysen tar NVE kun med kjente og modne prosjekter og hvor det er tilgjengelig nettkapasitet. Analysen legger til grunn gjeldende virkemidler, og svarer derfor ikke på hva som skal til for å nå bestemte politiske mål.
Additiv manufacturing av store komponenter
Additiv manufacturing regnes som mer bærekraftig enn tradisjonell maskinering, der materiale fjernes fra et emne. For å møte et voksende behov har Industrial AM i Mo i Rana satt opp Norges største 3D-printer.
– Vi mente det var mulig å få til noe helt nytt på Helgeland, noe som ikke finnes fra før. Printeren kan produsere objekter i en størrelse på 2x2x2 meter. Dette blir startskuddet for etableringen av en helt ny verdikjede på Helgeland, sier Thomas Borgen.
Nye muligheter med generativ KI
Prediktivt vedlikehold er en proaktiv tilnærming som tar sikte på å forutsi når utstyr eller maskiner sannsynligvis vil svikte. Disse prognosene gjør det mulig å planlegge og igangsette vedlikeholdstiltak i tide. Målet med prediktivt vedlikehold er å minimere nedetid, redusere vedlikeholdskostnader og forlenge levetiden til utstyr.
Kunstig intelligens gir forutsigbart vedlikehold: Siemens og Senseye med ny løsning for industrien
I takt med økende krav til oppetid, energieffektivitet og smartere ressursbruk, får prediktivt vedlikehold en stadig viktigere rolle i moderne industribedrifter. En løsning som vekker interesse internasjonalt er Senseye, en plattform for prediktivt vedlikehold drevet av kunstig intelligens (KI), som nå rulles ut i samarbeid med Siemens sin Industrial Edge-infrastruktur. Senseye og Industrial Edge er to forskjellige produkter som funger hver for seg, men de spiller også svært godt sammen. Siemens trekker frem Senseye sin åpenhet mot andre systemer, hvilket gjør at man ikke trenger hele å kjøre Siemens fra A til Å.
Digitale verktøy og LEAN organisering
Vestdavit har modernisert sin produksjon i Polen. Med digitale verktøy og LEAN organisering har de etablert en effektiv og kundetilpasset organisasjon. Det toppmoderne anlegget på 1000 kvm har økt produksjonskapasiteten til rundt 100 enheter per år.
– Oppgraderingen av anlegget gjør oss i stand til å møte økende etterspørsel etter avanserte båthåndteringssystemer. Det gir også muligheter for bygging av større daviter, sier teknisk direktør Helge Gravdal.





















