Norilsk, Krasnoyarsk Region, Russia - November 18, 2018: Copper production at the metallurgical plant. Large industrial structures, ore buckets, overhead cranes. Flames and fumes due to smelting metal

MKK betjener 60% av smelteverkene i Norge

SINTEF og MKK utvikler to nye løsninger for høytemperatur kjøleanlegg

Et samarbeid mellom SINTEF og Mosjøen Kulde og Klimaservice MKK har resultert i to nye løsninger for miljøvennlige høytemperatur kjøleanlegg, som brukes i norske og internasjonale smelteverk. Forsknings- og industrisamarbeidet utarbeidet konsepter basert på to kjølemedier som er mer effektive enn de som allerede finnes i bruk på markedet, og som i tillegg har betydelig lavere klimaavtrykk.

– Industrien verden rundt er på utkikk etter mere effektive og bærekraftige løsninger, og ved å tilby slike fremoverlente produkter kan vi skape vekst og arbeidsplasser, sier daglig leder i MKK, Ann-Helen Baadstrand.

– Vi har undersøkt hele spektret av kjølemedier fra naturlige til syntetiske, og funnet to som skiller seg ut både når det gjelder effektivitet, klimaavtrykk og systemdesign. Med dem vil vi kunne oppnå samme effekt med et mindre kjøleanlegg, sier Christian Schlemminger, forsker hos SINTEF Energi.

Miljøkonsekvensene av kjølemedier er et omdiskutert tema som det har vært forsket på over lang tid.

– Gamle kjølemedier ble forbudt fordi de ødela ozonlaget. Nå fases etterfølgerne ut på grunn av høyt klimaavtrykk og det er allerede mye diskusjon om hvorvidt nedbrytningsprodukter fra siste generasjons kjølemedier danner miljø- og helseskadelige stoffer, sier Ángel Álvarez Pardiñas, forsker hos SINTEF Energi, og legger til: den mest bærekraftige løsningen baserer seg på naturlige kjølemedier, det vil si gasser som allerede finnes i naturen

Anleggene som MKK utvikler opererer under ekstreme forhold og er bygd for omgivelsestemperaturer opptil 90 grader – i smelteverksindustrien, for eksempel.

Når målet med mer forskning

Løsningene er ennå ikke klare til å kommersialiseres og mer forskning må til for å komme i mål.

Første steg blir å bygge prototyper, for å så teste dem slik at de er klarert til bruk i utfordrende omgivelser.

– Samarbeidet begynte gjennom ordningen Forsker til låns, og uten det hadde vi ikke kommet så langt som vi har gjort. Vi håper å kunne ta utviklingen videre sammen med SINTEF, sier Ann-Helen Baadstrand.

MKK betjener 60% av smelteverkene i Norge, og mellom 8-12% på verdensbasis. Selskapet håper å kunne gripe muligheten til å være først ut med nestegenerasjons kjøleteknologi for høytemperaturanlegg.

Automatisert sliping av rillestål

Automatisert sliping av rillestål

K. Kværner på Kløfta har vært spesialist på produksjon av listverk siden 1934. God fagkompetanse og moderne produksjonsutstyr gjør at de kan drive virksomheten i Norge.

– Vi satser mye på spesialhøvling. Det er en nisje i markedet, og med vår nye, automatiske slipemaskin kan vi produsere lister og profiler i små serier, sier daglig leder Kåre Knudsen i K. Kværner Industri AS.

Min Drift & Vedlikehold nr 1 - 2026

Min Drift & Vedlikehold nr. 1 – 2026

Hvordan skal industrien møte en fremtid preget av økt usikkerhet, høyere krav til effektivitet og rask teknologisk utvikling? I årets første utgave av Min Drift & Vedlikehold ser vi nærmere på hvordan norske industribedrifter tar i bruk automasjon, KI og nye vedlikeholdsstrategier for å styrke både konkurransekraft og robusthet.

Fagutdanning i drift og vedlikehold i Harstad

Fagutdanning i drift og vedlikehold i Harstad

Høsten 2024 startet Fagskolen i Nord opp et helt nytt studium, nemlig Smart drifts- og vedlikeholdsteknologi. Dette er en høyere yrkesfaglig utdanning, på 120 studiepoeng, som skal gi relevante og praktiske kunnskaper, ferdigheter og kompetanse til å styre drift og vedlikehold i ulike virksomheter. Studiet tilbys ved fagskolens avdeling for verkstedteknologi i Harstad.

Kunstig intelligens gir bedre prosjektering av bygg og anlegg

Kunstig intelligens gir bedre prosjektering av bygg og anlegg

Bygg blir mer komplekse, det gir flere utfordringer i byggeprosessen. Nå kan byggherrer og entreprenører ta kunstig intelligens (KI) direkte inn i prosjekteringsprosessen.

Consiglis prosjekteringsverktøy kartlegger risiko i anbudsdokumenter og FDV-dokumentasjon, holder oversikt over kravspesifikasjon og koordinerer tekniske fag som involveres i byggeprosjektet.

– KI gjør at prosjekteringen blir bedre og mer effektiv, noe som gir en bedre byggeprosess. Da blir også byggene bedre, sier Kristin Svånå Piene i Consigli.