I EU organiseres satsingen gjennom European Chips Act, som ble lansert i 2023 og har en totalramme på 43 milliarder euro.

– Under pandemien så vi en global leveransekrise av mikrobrikker. Dette, i tillegg til den geopolitiske situasjonen, har satt fokus på sårbarhetene for tilgangen til avansert teknologi. Vi er derfor veldig glade for at Norge nå vil ta del i denne satsingen. Mikrobrikke-teknologi vil også være helt sentralt for å kunne lykkes med kvanteteknologi i stor skala, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital.

Over en fireårsperiode skal SINTEF jobbe sammen med NTNU, Universitetet i Oslo (UiO), Universitet i Sørøst-Norge (USN), Universitetet i Tromsø (UiT) og Electronic Coast i CC-NorChip, et kompetansesenter som skal styrke konkurranseevne, innovasjon og teknologilederskap for norske og europeiske selskaper.

Ett av målene med kompetansesenteret er å gjøre det enklere for små- og mellomstore bedrifter å få tilgang til avansert teknologiutvikling og -fasiliteter i Norge og Europa. I dag produserer SINTEF mikrobrikker for rundt 30 bedrifter.

– Vi vet at det er vanskelig for norske selskap å få tilgang til de nyeste og mest avanserte produksjonslinjene og designverktøyene for mikrobrikker og sensorer. Nå som Europa investerer i og gjør tilgjengelig kapasitet for pilotproduksjon og design vil vi, gjennom CC-Norchip, fungere som et bindeledd for dem som trenger et mer skreddersydd tilbud for sine bedrifter, sier Hagen.

CC-NorChip kan delfinansiere teknologisk støtte til dette, bidra med hjelp til å finne finansieringskilder og tilby kompetanseutvikling. Kompetansesenteret vil også støtte utvikling av SINTEFs nasjonale pilotlinje for sensorteknologi, som kan tilby utvikling, prototyping og småskala produksjon av sensorbrikker.

Tilgang til nye mikrobrikketeknologier er nødvendig for å sikre konkurransekraft for norsk industri, og åpne muligheter for å skape nye arbeidsplasser med høy verdiskapning. Norsk mikrobrikke-industri omsetter allerede for rundt 10 milliarder kroner årlig, fordelt på ca. 1800 arbeidsplasser.

– Norge har nasjonal infrastruktur på forskning og utvikling innen halvledere, sensorer og mikroelektronikk, men innen produksjon er vi avhengige av internasjonalt samarbeid. Dette kompetansesenteret vil gjøre det mulig for norske bedrifter å videreutvikle sin kompetanse og bidra til økt konkurranseevne, noe som er nødvendig blant annet for å lykkes med det grønne skiftet, sier Hagen.

I Norge er vi spesielt gode på sensorer, som kan måle alt fra vannkvalitet og strømforbruk, til gassutslipp, blodtrykk og virus.

– Vår industri har en del særegenskaper, som bygger på at vi har en lang kystlinje med storindustri innen olje- og energiutvinning, oppdrettsnæring og maritim virksomhet. Dette setter også krav til vår bruk av avansert teknologi, som må fungere under krevende forhold. En del av denne teknologien må vi forstå og ha kontroll på, sier Hagen.

Det nyetablerte kompetansesenteret skal bistå norsk næringsliv med utviklingen av mikrobrikke- og sensorteknologier, ved å gi tilgang til europeiske kapasiteter som pilotlinjer og designplattformer.

– Vi har et stort miljø for design av mikrobrikker og sensorer i Norge. Ved hjelp av dette senteret håper vi å kunne inspirere til vekst innenfor dette, og samtidig legge til rette for at teknologien kan produseres i Europa, sier Hagen og legger til:

– I en urolig verden er det helt avgjørende at Norge får tilgang til avansert teknologi.

• CC-NorChip bygger på NorFab-infrastrukturen og ekspertisen fra SINTEF, NTNU, UiO og USN gjennom NorFab. I tillegg er UiT og Electronics Coast partnere.
• NorFab har støttet små- og mellomstore bedrifter, oppstartsbedrifter og akademiske miljøer siden 2010, med bidrag fra Forskningsrådet.
• Etableringen av CC-NorChip vil starte i januar 2025, med en varighet på fire år.
• Kompetansesenteret støttes med 44 millioner kroner fra Chips JU, som er innovasjonsverktøyet til European Chips Act. De resterende 46 millionene kommer fra Forskningsrådet.
• Forskningsrådet er svært fornøyd med at søknaden ble rangert blant de tre beste av 29 søknader. Det nye senteret har derfor et godt utgangspunkt for å koble norske bedrifter og forskningsmiljøer opp mot den store europeiske satsingen på Chips Act.

I Statsbudsjettet for 2025 står det at Norge ønsker å slutte seg til European Chips Act, men Norge har foreløpig ikke signert en tilslutning til denne loven.