Utenlandske arbeidstakere kan ha en annen sikkerhetskultur og risikoforståelse
Færre utenlandske arbeidstakere dør på jobb
Ferske tall utfordrer myten om at det skjer flere ulykker blant utenlandske arbeidere. De siste årene har antall dødsulykker i norsk arbeidsliv falt med over 25 prosent, ifølge Arbeidstilsynet. I 2019 omkom 19 personer på jobb og antall arbeidsskadedødsfall ser ut til å ha stabilisert seg på et historisk lavt nivå i Norge.
I tillegg ser man at færre utenlandske arbeidstakere er involvert i dødsulykker. - Dette er en positiv utvikling. Vi er på rett vei, men én arbeidsulykke er fortsatt én for mye, sier Vegard Aune, daglig leder i Skydda Norge.
- Vi i Skydda har nulltoleranse for arbeidsulykker. Vi vet at mange virksomheter har en god sikkerhetskultur, men samtidig vet vi at mange også må bli bedre, legger han til.
Skydda er en av Nordens ledende leverandører av personlig verneutstyr og forebyggende HMS-arbeid.
- Kontinuerlig HMS-arbeid
Tidligere år har det vært fokus på at det har vært mange utenlandske arbeidstakere som har mistet livet, spesielt innen bygg og anlegg. I 2019 var det kun to utenlandske arbeidstakere som omkom, begge fra Polen, mot fem utenlandske arbeidstakere i 2018. Én av de utenlandske omkomne var ansatt i bygge- og anleggsvirksomhet og én innen forretningsmessig tjenesteyting.
I 2019 utgjorde de utenlandske ansatte kun sju prosent av de omkomne arbeidstakerne, mens gjennomsnittet for de fem foregående årene er 30 prosent.
- Dette viser at arbeidet med systematisk og forebyggende HMS-arbeidet har effekt. Bransjen selv og myndighetene har i flere år samarbeidet for å bedre sikkerheten i næringen, men det er fremdeles helt klart behov for HMS-ekspertise og innsats for å forebygge ulykker og skader, sier Vegard Aune.
Unngå misforståelser
Selv om statistikken fra Arbeidstilsynet viser at færre utenlandske arbeidstakere dør i ulykker på jobb, påpeker Skydda-sjefen at gode HMS-rutiner krever systematisk og kontinuerlig arbeid.
- Arbeidstakere fra forskjellige land med ulik bakgrunn og erfaring skal ha en felles oppfatning av risikoforholdene på jobb og en felles kunnskap om hvordan man skaper en trygg og sikker arbeidsplass, sier han.
Klikk her for å prøve HMS-bransjens beste e-handelsløsning
HMS-eksperten poengterer at utenlandske arbeidstakere kan ha en annen sikkerhetskultur og risikoforståelse. I tillegg kan språkproblemer være en utfordring. Dette kan for eksempel gå på misforståelse av hvilken rekkefølge ting skal gjøres, eller at man ikke oppfatter andre forhold som kan skape risikofylte situasjoner.
Mange utenlandske arbeidstakere er ofte nye i det norske arbeidslivet og man vet at flere av disse ofte har løsere ansettelsesforhold ved at de er midlertidig ansatt eller er innleid gjennom bemanningsfirma.
- For å forebygge ulykker må arbeidsgivere sørge for risikovurdering, sikkerhetsopplæring og korrekt utstyr. Arbeidsgiver må være bevisst på hvilke farer de utenlandske arbeidstakerne utsettes for på arbeidsplassen, sier Aune.
Han understreker samtidig at virksomheter som er usikre på hvordan de skal forholde seg til risiko eller farer som kan oppstå, ikke må nøle med å kontakte Skydda eller andre HMS-eksperter som kan gi nyttig råd og hjelp.
Vegard Aune, daglig leder i Skydda Norge gir disse rådene for bedre sikkerhet:
- skal gjøre jobben, er kjent med risikoforholdene han/hun kan komme borti.
- Arbeidsgiver må sørge for at opplæring blir gitt på et språk som arbeidstaker forstår.
- Operative ledere må være til stede og sørge for å risikovurdere, koordinere og sørge for skikkelige sikkerhetstiltak.
- Arbeidsgiver må følge opp at arbeidet foregår sikkert og som planlagt og ha kontroll på at farer som oppstår, blir håndtert.
- Organisering og ansvarsforhold må være klare og kommunikasjonen mellom aktørene om farer må være god.
- Arbeidsgiver må planlegge og sørge for at arbeidstakere har riktig utstyr til rett tid.
Digitale verktøy og LEAN organisering
Vestdavit har modernisert sin produksjon i Polen. Med digitale verktøy og LEAN organisering har de etablert en effektiv og kundetilpasset organisasjon. Det toppmoderne anlegget på 1000 kvm har økt produksjonskapasiteten til rundt 100 enheter per år.
– Oppgraderingen av anlegget gjør oss i stand til å møte økende etterspørsel etter avanserte båthåndteringssystemer. Det gir også muligheter for bygging av større daviter, sier teknisk direktør Helge Gravdal.
Automatisert sliping av rillestål
K. Kværner på Kløfta har vært spesialist på produksjon av listverk siden 1934. God fagkompetanse og moderne produksjonsutstyr gjør at de kan drive virksomheten i Norge.
– Vi satser mye på spesialhøvling. Det er en nisje i markedet, og med vår nye, automatiske slipemaskin kan vi produsere lister og profiler i små serier, sier daglig leder Kåre Knudsen i K. Kværner Industri AS.
Min Drift & Vedlikehold nr. 1 – 2026
Hvordan skal industrien møte en fremtid preget av økt usikkerhet, høyere krav til effektivitet og rask teknologisk utvikling? I årets første utgave av Min Drift & Vedlikehold ser vi nærmere på hvordan norske industribedrifter tar i bruk automasjon, KI og nye vedlikeholdsstrategier for å styrke både konkurransekraft og robusthet.
Fagutdanning i drift og vedlikehold i Harstad
Høsten 2024 startet Fagskolen i Nord opp et helt nytt studium, nemlig Smart drifts- og vedlikeholdsteknologi. Dette er en høyere yrkesfaglig utdanning, på 120 studiepoeng, som skal gi relevante og praktiske kunnskaper, ferdigheter og kompetanse til å styre drift og vedlikehold i ulike virksomheter. Studiet tilbys ved fagskolens avdeling for verkstedteknologi i Harstad.
