Utenlandsk arbeidskraft gjør seg særlig gjeldene innen verft og verkstedindustri
Høye energipriser øker etterspørselen etter arbeidskraft i industrien
Voldsomme prisøkninger på strøm og olje har opprørt mange nordmenn det siste halve året. Regningene var vanskelig å betale for mange, samtidig som milliardene fosset inn i statskassen. At situasjonen samtidig førte til tidenes arbeidsmarked, er det mange som glemmer i energinasjonen Norge.
Høye strømpriser fører til økte energiinvesteringer i solceller, batterier og vindmøller. I tillegg har den høye oljeprisen ført til økt produksjon på norsk sokkel, og økt aktivitet fører til større behov for vedlikehold av utstyr. Da trenger bedriftene flere folk.
– Vi ser at de høye energiprisene har ført til et økt behov for arbeidskraft. Nå må arbeidsgivere tenke nytt for å få tak i ansatte med rett kompetanse. Dette gjelder både grønne industrijobber og jobber i tradisjonell olje og gass. For mennesker som ønsker å jobbe i industrien gir dette gode jobbmuligheter. Det er i hvert fall én god ting vi kan ta med oss, sier Sølvi Spilde Monsen, konserndirektør for Manpower i Norge.
Ifølge ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer, som måler forventningene til bemanningen i det kommende kvartalet, har temperaturen for industrien ikke vært høyere siden 2007, før finanskrisen. 49 prosent av arbeidsgiverne i industrien forventer å øke bemanningen i tredje kvartal, mens bare 9 prosent forventer å redusere den. Netto bemanningsutsikter blir dermed +40 prosent justert for sesongvariasjoner.
Industrien er dermed sammen med bank, finans og forsikring de to bransjene med størst økning i behov for arbeidskraft.
Økt matproduksjon
Med pandemien lagt bak oss er de fleste av oss tilbake på jobb. Det betyr at landets kantiner og restauranter igjen lager lunsj til sultne nordmenn.
– Det er helt klart et økt behov for arbeidskraft blant landets matprodusenter nå som folk er tilbake på jobb. En annen viktig faktor som forsterker effekten, er økt aktivitet i reiseliv og ikke minst at forretningsreisene er tilbake for fullt. Det tar nok en stund for matprodusentene å tilpasse produksjonen etter to år med pandemi, sier Monsen.
Utenlandsk arbeidskraft
Den økte industriaktiviteten har også ført til økt etterspørsel etter spesialkompetanse og behov for import av arbeidskraft. I tillegg til flere jobber innen grønn energi, petroleum og mat er det også andre industrier som etterspør utenlandsk arbeidskraft.
– Behovet for utenlandsk arbeidskraft gjør seg særlig gjeldene innen verft- og verkstedindustrien. Dette er etterspurt kompetanse som kan være vanskelig å finne. Derfor henter vi arbeidskraften fra utlandet, sier Spilde Monsen.
Arbeidsgivere må tenke nytt
Det har aldri vært vanskeligere å få tak i riktig arbeidskraft i norske virksomheter.
– Nå må arbeidsgivere jobbe hardere for å rekruttere den arbeidskraften de trenger, og samtidig bør de fokusere mer på videreutvikling av kompetansen til de ansatte slik at den er tilpasset virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Denne situasjonen vil ikke gå over med det første, avslutter Spilde Monsen.
Tekstilmetamorfose i Sandefjord
Tekstilproduksjon står for en betydelig del av de globale klimagassutslippene, og halvparten av våre tekstiler havner i søpla. I Sandefjord har Norsk Tekstilgjenvinning (NTG AS) utviklet en maskinell løsning for gjenvinning av tekstiler. Brukte klær defibreres og omdannes til spinnbar fiber. Denne sendes til spinnerier som lager tråd og stoffer som etter hvert blir til klær og sengetøy. Konseptet skal bygges opp i industriell skala.
Aksept er nødvendig for god implementering
Hydro har hatt en omfattende digital satsning over flere år. Bedre avviksrapporter gir bedre vedlikehold. De siste årene har det vært et økt fokus på å sette dette inn i et helthetlig system. Selskapet har brukt mye tid å å få de ansatte med på prosessen.
– Når man skal innføre ny teknologi er det viktig å involvere de som skal bruke teknologien, det er med på å skape økt forståelse for hverandres arbeid, sier Training Coordinator Stina Pettersen i Hydro Aluminium Metal.
Kontroll på maskinene i pukkverket
På Jelsa i Rogaland ligger Europas største pukkverk som produserer 12 millioner tonn tilslag hvert år. Materialene brukes til betong og asfalt, offshorekonstruksjoner og infrastrukturprosjekter som Femern Bælt-tunnelen, en senketunnel som bygges under fjorden mellom Danmark og Tyskland. Driften er døgnkontinuerlig, og miljøet er røft – vedlikehold har naturlig en stor plass.
– Med EG Maintenance får vi god oversikt over maskiner, både faste og rullende. Systemet genererer arbeidsordre og kan ut i fra arbeidstimer eller dieselforbruk predikere når jobber må gjøres, sier Systemteknikker Martin Bru Solland i Mibau Stema.
Digitalisert vedlikeholdsstyring gir drift i verdensklasse
Rana Gruber driver gruvedrift og mineralforedling for å fremstille jernmalmkonsentrater og spesialiserte produkter. I 2016–17 begynte selskapet for alvor med digitalisering av drift og vedlikehold.
– Vi i teknisk avdeling har digitalisert oss over tid. Det har vært mye fokus på vedlikeholdet i seg selv, på å planlegge og utføre. Men dette er i ferd med å dreie over mot Asset Management. Nå tenker Rana Gruber stort og helhetlig, sier Johannes Martin Gylseth, teknisk sjef i Rana Gruber AS.
