Utenlandsk arbeidskraft gjør seg særlig gjeldene innen verft og verkstedindustri
Høye energipriser øker etterspørselen etter arbeidskraft i industrien
Voldsomme prisøkninger på strøm og olje har opprørt mange nordmenn det siste halve året. Regningene var vanskelig å betale for mange, samtidig som milliardene fosset inn i statskassen. At situasjonen samtidig førte til tidenes arbeidsmarked, er det mange som glemmer i energinasjonen Norge.
Høye strømpriser fører til økte energiinvesteringer i solceller, batterier og vindmøller. I tillegg har den høye oljeprisen ført til økt produksjon på norsk sokkel, og økt aktivitet fører til større behov for vedlikehold av utstyr. Da trenger bedriftene flere folk.
– Vi ser at de høye energiprisene har ført til et økt behov for arbeidskraft. Nå må arbeidsgivere tenke nytt for å få tak i ansatte med rett kompetanse. Dette gjelder både grønne industrijobber og jobber i tradisjonell olje og gass. For mennesker som ønsker å jobbe i industrien gir dette gode jobbmuligheter. Det er i hvert fall én god ting vi kan ta med oss, sier Sølvi Spilde Monsen, konserndirektør for Manpower i Norge.
Ifølge ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer, som måler forventningene til bemanningen i det kommende kvartalet, har temperaturen for industrien ikke vært høyere siden 2007, før finanskrisen. 49 prosent av arbeidsgiverne i industrien forventer å øke bemanningen i tredje kvartal, mens bare 9 prosent forventer å redusere den. Netto bemanningsutsikter blir dermed +40 prosent justert for sesongvariasjoner.
Industrien er dermed sammen med bank, finans og forsikring de to bransjene med størst økning i behov for arbeidskraft.
Økt matproduksjon
Med pandemien lagt bak oss er de fleste av oss tilbake på jobb. Det betyr at landets kantiner og restauranter igjen lager lunsj til sultne nordmenn.
– Det er helt klart et økt behov for arbeidskraft blant landets matprodusenter nå som folk er tilbake på jobb. En annen viktig faktor som forsterker effekten, er økt aktivitet i reiseliv og ikke minst at forretningsreisene er tilbake for fullt. Det tar nok en stund for matprodusentene å tilpasse produksjonen etter to år med pandemi, sier Monsen.
Utenlandsk arbeidskraft
Den økte industriaktiviteten har også ført til økt etterspørsel etter spesialkompetanse og behov for import av arbeidskraft. I tillegg til flere jobber innen grønn energi, petroleum og mat er det også andre industrier som etterspør utenlandsk arbeidskraft.
– Behovet for utenlandsk arbeidskraft gjør seg særlig gjeldene innen verft- og verkstedindustrien. Dette er etterspurt kompetanse som kan være vanskelig å finne. Derfor henter vi arbeidskraften fra utlandet, sier Spilde Monsen.
Arbeidsgivere må tenke nytt
Det har aldri vært vanskeligere å få tak i riktig arbeidskraft i norske virksomheter.
– Nå må arbeidsgivere jobbe hardere for å rekruttere den arbeidskraften de trenger, og samtidig bør de fokusere mer på videreutvikling av kompetansen til de ansatte slik at den er tilpasset virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Denne situasjonen vil ikke gå over med det første, avslutter Spilde Monsen.
Kablet drone til tunnelinspeksjon
I forbindelse med en planlagt 5-årig hovedinspeksjon ble det gjort funn av sprekker og deformasjoner i berget og sprøytebetongen i Strindheimtunnelen i Trondheim. Statens vegvesen satte derfor i gang en grundig spesialinspeksjon parallelt med prisme- og rystelsesmålinger. Til inspeksjon i det trange rommet mellom fjellet og tunnelens betonghvelv ble det bruk en liten, kablet drone som er utviklet i Trondheim.
Additiv manufacturing av store komponenter
Additiv manufacturing regnes som mer bærekraftig enn tradisjonell maskinering, der materiale fjernes fra et emne. For å møte et voksende behov har Industrial AM i Mo i Rana satt opp Norges største 3D-printer.
– Vi mente det var mulig å få til noe helt nytt på Helgeland, noe som ikke finnes fra før. Printeren kan produsere objekter i en størrelse på 2x2x2 meter. Dette blir startskuddet for etableringen av en helt ny verdikjede på Helgeland, sier Thomas Borgen.
Nye muligheter med generativ KI
Prediktivt vedlikehold er en proaktiv tilnærming som tar sikte på å forutsi når utstyr eller maskiner sannsynligvis vil svikte. Disse prognosene gjør det mulig å planlegge og igangsette vedlikeholdstiltak i tide. Målet med prediktivt vedlikehold er å minimere nedetid, redusere vedlikeholdskostnader og forlenge levetiden til utstyr.
Kunstig intelligens gir forutsigbart vedlikehold: Siemens og Senseye med ny løsning for industrien
I takt med økende krav til oppetid, energieffektivitet og smartere ressursbruk, får prediktivt vedlikehold en stadig viktigere rolle i moderne industribedrifter. En løsning som vekker interesse internasjonalt er Senseye, en plattform for prediktivt vedlikehold drevet av kunstig intelligens (KI), som nå rulles ut i samarbeid med Siemens sin Industrial Edge-infrastruktur. Senseye og Industrial Edge er to forskjellige produkter som funger hver for seg, men de spiller også svært godt sammen. Siemens trekker frem Senseye sin åpenhet mot andre systemer, hvilket gjør at man ikke trenger hele å kjøre Siemens fra A til Å.
