Av Randi Mogerhagen, Schneider Electric og styremedlem i Integra
Ja til kunstig intelligens, men har vi nok fokus på energieffektivisering
NHO-årskonferansen 2024 – med lederskap og løsninger som hovedtema er over. Norge og Europas situasjon var i fokus. Vi befinner oss i en brytningstid. I en verden hvor uforutsigbarheten er blitt det eneste forutsigbart. Vår fremtid er avhengig av godt lederskap, basert på et solid verdigrunnlag og vilje til konfliktløsning.
Klimaendringer og det grønne skiftet. Geopolitikk og regionalisering av økonomien. Et økende behov for kraft – både på kort og lang sikt. Det var noen av de store temaene som ble berørt på konferansen.
En utvidelse av kraftproduksjonen med nye grønne kilder – havvind, landvind, solenergi – går hånd i hånd med behovet for konliktløsning.
Vil myndighetene klare å få opp farta i den grønne energiomstillingen? Foreløpig har vi klart å kutte utslippene våre med kun 4,6 % siden 1990. I 2030 vil de måtte halveres!
Vi mener at årene 2024-2030 er tiden når selskaper må skjerpe innsatsen på å styrke Norge med solide og fremtidsrettede digitale løsninger for å nå klimamålene forankret i Paris-avtalen og utnytte energi og ressurser maskimalt. Det vil samtidig skape en lønnsom og bærekraftig vekst i landet.
Vårt land er sterkt knyttet til Europa, både markedsmessig og kulturelt. Norge må se energiøkonomiserings- og klimatiltak ikke bare som en utfordring, men som en mulighet for innovasjon og mer lønnsom vekst. En mer ressurseffektiv industri- og byggebransje danner grunnlaget også for å eksportere teknologi som vil gjøre oss i stand til å skille oss ut internasjonalt.
Kompetanseutvikling og bruk av kunstig intelligens for å effektivisere, vil derfor bety at norske bedrifter må satse på KI mer strategisk og med målrettede planer.
Kunstig intelligens brukes nå hovedsakelig av folk under 35 år og få bedrifter satser på den strategisk, ble det undertreket på konferansen.
Generativ KI er åpen for alle, og det haster å bruke det. Vi tilføyer: det må brukes på en meget samfunnsbevisst og målrettet måte!
For kunstig intelligens vil – ifølge en fersk rapport av Schneider Electric – føre til at datasentre vil øke sitt energiforbruk med 26-36 % årlig. Med utgangspunkt i rapporten, har vi kalkulert at datasentre i 2028 vil bruke opptil 90 gigawatt energi globalt. Dette tilsvarer et årlig energiforbruk på opptil 788 terawattimer – hele 5,6 ganger Norges totale energiforbruk, som i dag er på rundt 140 terawattimer.
Nytenkende og spesielt tverrfaglige tekniske løsninger med systemintegrering vil være utslagsgivende for å effektivisere og sikre denne utviklingen.
Vi er derfor spent på hvordan planene til regjeringen vil slå ut i 2024.
Nye fornybare kilder og kraftnettet må bygges ut raskt og konflikter løses. Mens energieffektivisering er fullstendig konfliktløst!
For å skjerpe fokuset på enøk må Norge bruke forpliktende midler: skjerpede krav og rask videreutvikling av tekniske standarder. Vi venter spent på resultatet av høringen angående loven om offentlige anskaffelser, som skal bli enklere og mer bærekraftige (fristen er 10. februar). Vil det hjelpe? Hva med private aktører?
Verden venter ikke på Norge. Den følelsen ble forsterket under konferansen. Tempoet i utviklingen er tydeligvis ikke raskt nok, og vendepunktet som ble nevnt på konferansen, tilsa at det ikke var noe nytt på denne fronten.
Vi ønsker mer handling og mindre prat. Norge ligger etter.
Kunstig intelligens gir forutsigbart vedlikehold: Siemens og Senseye med ny løsning for industrien
I takt med økende krav til oppetid, energieffektivitet og smartere ressursbruk, får prediktivt vedlikehold en stadig viktigere rolle i moderne industribedrifter. En løsning som vekker interesse internasjonalt er Senseye, en plattform for prediktivt vedlikehold drevet av kunstig intelligens (KI), som nå rulles ut i samarbeid med Siemens sin Industrial Edge-infrastruktur. Senseye og Industrial Edge er to forskjellige produkter som funger hver for seg, men de spiller også svært godt sammen. Siemens trekker frem Senseye sin åpenhet mot andre systemer, hvilket gjør at man ikke trenger hele å kjøre Siemens fra A til Å.
Digitale verktøy og LEAN organisering
Vestdavit har modernisert sin produksjon i Polen. Med digitale verktøy og LEAN organisering har de etablert en effektiv og kundetilpasset organisasjon. Det toppmoderne anlegget på 1000 kvm har økt produksjonskapasiteten til rundt 100 enheter per år.
– Oppgraderingen av anlegget gjør oss i stand til å møte økende etterspørsel etter avanserte båthåndteringssystemer. Det gir også muligheter for bygging av større daviter, sier teknisk direktør Helge Gravdal.
Automatisert sliping av rillestål
K. Kværner på Kløfta har vært spesialist på produksjon av listverk siden 1934. God fagkompetanse og moderne produksjonsutstyr gjør at de kan drive virksomheten i Norge.
– Vi satser mye på spesialhøvling. Det er en nisje i markedet, og med vår nye, automatiske slipemaskin kan vi produsere lister og profiler i små serier, sier daglig leder Kåre Knudsen i K. Kværner Industri AS.
Min Drift & Vedlikehold nr. 1 – 2026
Hvordan skal industrien møte en fremtid preget av økt usikkerhet, høyere krav til effektivitet og rask teknologisk utvikling? I årets første utgave av Min Drift & Vedlikehold ser vi nærmere på hvordan norske industribedrifter tar i bruk automasjon, KI og nye vedlikeholdsstrategier for å styrke både konkurransekraft og robusthet.
