Tools Bore hull crop

Før du begynner på selve boringen er det viktig å sørge for sikkerheten

Kunsten å bore i metall

Boring av et perfekt hull starter med å velge ut riktig bor i forhold til materialet og bormetoden du skal bruke. TOOLS har et svært bredt utvalg av metallbor, og du vil garantert finne det som passer perfekt til hullet du skal bore.

For å guide deg gjennom valg av riktig bor, og hvordan du går frem i prosessen, har vi snakket med Alf Nagel fra TOOLS i Viken Vest, som til daglig hjelper blant annet mekaniske bedrifter med å finne riktige produkter og løsninger. Her er hans råd for å lykkes med boring i metall.

High Speed Steel

– Til boring i metall med drill må man bruke et HSS-bor. HSS står for High Speed Steel, så de kalles også for hurtigstålbor. HSS-etiketten på boret viser at det er laget av en hardere metallkvalitet, forklarer Alf Nagel.

Dormers A002-bor er et av de mest solgte HSS-borene i TOOLS-kjeden. Dette er et slags all-round bor, og kan brukes både til håndmaskiner og søylemaskiner. A002-boret har egenskaper som gir et rundere og mer nøyaktig hull enn et vanlig «svartbor»:

  • Lettskjærende, selvsentrerende krysslipt spiss.
  • TiN top belagt for å motstå varmgang og herding av verktøyet.
  • Helslipt verktøy med blank og friksjonsfri overflate.
  • Borkjernen har en optimert styrke og stivhet, i tillegg til en optimal stivhet i spiralen.

A002-boret kan brukes til de fleste borejobber i metall:

Boring i rustfritt/syrefast stål

A002-boret fra Dormer kan man gjerne også bruke på rustfritt/syrefast stål. De fleste ønsker imidlertid å ha en egen serie med bor til dette formålet. Blant annet fordi et bor som er brukt på vanlig stål kan ta med seg stålfragmenter til det syrefaste/rustfrie stålet, noe som kan føre til rust.

– Ved boring i syrefaste materialer er det varmgang i borspissen som er mest utfordrende. Derfor er HSSCo-bor absolutt best egnet, siden de er koboltlegerte. Dormers betegnelse på HSSCo-bor er HSS-E, og finnes i alle TOOLS-butikkene, forklarer Nagel.

Disse skal ha 130 eller 135 grader spissvinkel, for å sørge for god sentrering og for at boret skal starte å skjære i materialet så tidlig som mulig.

Boring av store hull

Når man skal bore hull med stor diameter, er det lurt å forbore med et mindre bor i forkant. Da vil det større boret skjære mer effektivt, og det er mindre sjanse for at boret sklir unna.

– Forbor gjerne i flere trinn med gradvis økende diameter, dersom det er nødvendig. Husk at diameteren i det minste boret minimum må ha samme diameter som kjernen i det større boret, anbefaler Nagel.

Hvis du for eksempel skal bore et 50 mm hull i en tynnplate, vil derimot ikke et sylindrisk bor eller morsekon-bor gjøre jobben. Da vil en hullsag eller et kjernebor være en bedre og mer effektiv løsning.

Boring i tynnplater

– Ved boring i tynnplater anbefales det å benytte et sylindrisk bor med spiss vinkel, for eksempel 130 til 135 grader. Dette fordi skjæreeggen på boret starter tidligere å skjære, og du vil få et bedre gjennombrudd på baksiden. Du får også et mer nøyaktig og rundere hull, sier Nagel.

Eksempelvis, hvis du har en tynnplate på 3 mm, og skal lage et hull på 10 mm, vil et spissere bor ha en hardere angrepsvinkel og gå hardere gjennom plata enn et bor som er butt i tuppen. Han understreker også at man ikke bør bruke et lengre bor enn nødvendig.

– Bruker du et langt bor til tynne materialer, vil ustabiliteten bli større. For eksempel, til en 3 mm plate er det en fordel å bruke et såkalt stubb-bor, som er det korteste boret du kan få på markedet.

Til boring i tynnplater kan man også bruke et trinnbor, også kalt trappebor. Det er kjegleformet og består av forskjellige skjær, for eksempel fra 6 til 39 mm, som lager hullet gradvis større for hvert trinn.

Verneutstyr

Før du begynner på selve boringen er det viktig å sørge for sikkerheten, understreker Nagel.

– Når man driver med boring i metall, skal man alltid bruke vernebriller og arbeidshansker. Man lager spon når man jobber med dette, og det vil man absolutt unngå å få i øynene og i fingrene.

Boring i metall er ikke som med kapping og sliping av metall, hvor man risikerer å puste inn støv eller fragmenter fra materialene man jobber med. Åndedrettsvern er derfor ikke nødvendig.

Teknikk, kjøling og smøring

Det er først og fremst viktig at materialet er festet så godt som mulig. Ved boring i metall er det store krefter i sving, og materialet kan fort rotere og vri seg unna hvis det ikke er godt nok festet. Det kan innebære risiko for store skader.

– Bevegelse og vibrasjon gir også ujevne og mindre pene hull. Det kan også lønne seg å plassere et trestykke på undersiden av materialer, for å gjøre materialgjennombruddet ufarlig.

Ved all slags boring eller sponfraskillende bearbeiding i metall er det viktig at varmen transporteres ut med sponene. Det er også viktig å tilpasse borhastigheten etter hvilket materiale man skal jobbe med, for å forhindre varmgang.

– Det finnes imidlertid ingen fasitsvar på hvilken hastighet man skal benytte. Men tommelfingerregelen er at; jo hardere metall man skal bore i, jo lavere hastighet skal man bruke. For høy hastighet på seige og harde materialer vil ødelegge boret.

Det er viktigere med kjøling når man borer i stål enn i en rustfritt/syrefast stål, hvor smøring med fett er å anbefale. Generelt er det også viktig å ikke bruke for mye kraft når man borer i metall.

– La heller drillen gjøre arbeidet, og ta deg god tid. Det hindrer varmgang og forlenger levetiden på A002-boret, avslutter Alf Nagel i TOOLS Vestre Viken.

AI produkt

Bruk av kunstig intelligens i industribedrifter

Kunstig Intelligens (AI) er blitt et kraftig verktøy for å øke bedrifters konkurransekraft. Det gjelder både for å øke oppetid og optimalisere vedlikeholdet. Spørsmålet er ofte, hvordan skal bedriftene komme i gang med å utnytte teknologien. Har vi kunnskap nok og hva kreves av oss?

MATS HOLST

Har millioner – leter etter teknikkbransjens beste nyskapingsprosjekter

Movu Mobility og PPM Robotics er blant mottakerne av innovasjonsmidler fra DOGA. Nå skal ytterligere 11 millioner kroner sprøytes inn i norske bedrifter som vil bruke designdrevet innovasjon til å tenke nytt og forstå brukerne sine bedre. DIP er en støtteordning som stimulerer til bruk av designmetodikk i idéfasen av innovasjonsprosjekter i næringslivet. Det er fasen der du har en problemstilling, men ikke enda har kommet fram til en løsning.   

MDV 02 2024 Kolasj crop

Min Drift og vedlikehold 02 2024 er publisert

Den norske befolkning har høyere utdannelse og datakunnskap enn de fleste europeiske land. Men industriledere har til nå ikke evnet å utnytte dette potensialet. Vi har nå en gylden mulighet til å styrke norsk industris konkurransekraft. Resultatet var konseptet Industri 5.0. Her blir mennesket satt i sentrum, for å kunne utnytte teknologien best mulig. 

Prevas ny crop

Prevas ønsker velkommen til ny Teamlead & prosjektleder i Norge

Prevas har fått en ny teamlead & prosjektleder på Oslo-kontoret, Sofya Kapustina (37). Sofya har lang erfaring fra IKT-leveranser, prosjekt- og teamledelse med spisskompetanse innen utvikling av IT- og virksomhetsprosesser.