Fremfor alt oppleves den politiske og økonomiske stabiliteten som lavere i Norge og gjør at landet mister noe av sin attraktivitet som næringssted.

Bedriftene oppga i undersøkelsen at de vurderer sin nåværende økonomiske situasjon, forventet forretningsutvikling og forventede lokale investeringer de neste tolv månedene som positive. 56 prosent av de spurte bedriftene vurderer sin egen forretningssituasjon som «god». I 2022 var det 55 prosent. Konsekvensene av koronaåret 2020, der bare 25 prosent oppga at situasjonen var god, ser ut til å være overvunnet. Syv prosent anser situasjonen som «dårlig», en liten økning sammenlignet med de fem prosentene i fjor. 45 prosent av selskapene forventer at forretningsutviklingen vil forbedre seg i løpet av de neste 12 månedene; 32 prosent forventer høyere investeringer.

Stabil forretningssituasjon over hele verden

Norsk-Tysk Handelskammers konjunkturundersøkelse er en del av den globale undersøkelsen "AHK World Business Outlook" gjennomført av Det tyske industri- og handelskammernettverket (DIHK). Den globale undersøkelsen viser et liknende bilde: av de totalt rundt 5 100 bedriftene i undersøkelsen vurderte omtrent 49 prosent sin forretningssituasjon som god, og 35 prosent planlegger å investere mer lokalt. Spesielt i Nord-Amerika planlegger flere å investere mer lokalt – dobbelt så mange som det globale gjennomsnittet. I tillegg til ulike lokale fordeler, som billigere energipriser og størrelsen på det nasjonale markedet, tiltrekker også Inflation Reduction Act (IRA) satt opp av den amerikanske regjeringen ytterligere investeringer.

Imidlertid ser det ut til at mangelen på faglærte i økende grad vil bli en flaskehals på verdensbasis. 40 prosent av bedriftene er bekymret for at de ikke får tak i nok kvalifisert arbeidskraft – dette er flere enn noen gang tidligere.

Norge mindre attraktivt som næringssted

I konjunkturundersøkelsen var det en tydelig negativ trend å se: Norge har blitt mindre attraktivt som næringssted de siste 12 månedene. Kun 24 prosent av bedriftene oppgir at Norge har forbedret sin attraktivitet de siste tre årene, for 33 prosent har landets attraktivitet blitt dårligere. I 2022 var det kun 7 prosent av de spurte bedriftene som svarte dette.

Usikker politisk og økonomisk stabilitet

Den største usikkerheten er knyttet til den politiske og økonomiske stabiliteten. Hele 57 prosent av de deltakende bedriftene oppga dette som en risikofaktor. Dette er tydelig knyttet til innføringen av grunnrenteskatten som vil gå utover både fiske- og energinæringer og den tilbakevirkende kraften denne skatten skal ha. I tillegg oppleves handelsbarrierer som en større risikofaktor enn tidligere: 40 prosent oppgir dette, sammeliknet med 14 prosent i 2022.

– I forbindelse med energikrisen har Norge vist seg å være en pålitelig partner for Tyskland. Landet er Tysklands største energileverandør og dette har en positiv effekt på hele næringslivet, oppsummerer Michael Kern, administrerende direktør ved Norsk-Tysk Handelskammer.

– Men vi ser også en større usikkerhet i forbindelse med grunnrenteskatten. Denne vil føre til ukjente kostnader som ikke har vært tidligere kjent. Dersom skatten innføres med tilbakevirkende kraft vil dette også skape stor usikkerhet for andre sektorer som da kan frykte liknende reguleringer innen sine bransjer.

Konjunkturundersøkelsen viser også at bedriftene ser ut til å ha tilpasset seg energikrisen og usikkerhet rundt råvarer: 60 prosent av bedriftene oppfattet energi- og råvareprisene i 2022 som en risiko. I 2023 oppga kun 28 prosent at de anså energiprisene som en risikofaktor og 32 prosent anså råvareprisene som en risikofaktor.

Mangelen på fagkrefter oppleves mindre sterkt i Norge enn i 2022 (54 prosent), men fortsatt ser 44 prosent av bedriftene dette som en risikofaktor for de neste 12 månedene – en litt høyere prosentandel enn i den globale undersøkelsen (40 prosent).