Norge taper KI-kappløpet i Norden
Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT Norge, skriver at hvis vi ikke lykkes med å bruke KI til å trygge det norske samfunnet, skyldes det mangel på vilje og ikke mangel på evne. I en ny undersøkelse fra IKT Norge, avdekkes et bekymringsfullt bilde: Norge taper kappløpet i Norden om kunstig intelligens (KI). Til tross for et godt utgangspunkt, både økonomisk og på hvor digitalt samfunn vi har, så er vi i ferd med å tape til våre naboland.
Undersøkelsen viser at Norge:
- Skårer bra på infrastruktur, men henger etter på kompetanse, utdanning, forskning, innovasjon, bruk og verdiskapning.
- Gjør det rimelig bra innen bruk av KI i offentlig sektor, men ligger langt bak i næringslivet.
- Har den mest KI-skeptiske befolkningen i Norden.
Konsekvensene av å tape KI-kappløpet er store
Det er alvorlig hvis vi taper kappløpet mot andre land, som vil undergrave vår konkurransekraft og verdiskapning. Men det er enda mer alvorlig hvis vi taper kappløpet om å finne løsninger på klimakrisen, eldrebølgen og nye cybertrusler.
Sjupunkts plan
Heldigvis er det ikke for sent å snu trenden. IKT Norge lanserer derfor en sjupunkts plan for at Norge skal vinne KI-kappløpet:
- Mål om å bli Europamester
Norge må ha ambisjon om å være Europas beste sted for etablering, utprøving og bruk av KI, og etablere konkrete mål. Vi trenger bedre offentlig veiledning f.eks i forhold til AI Act og GDPR, for å stimulere til innovasjon og realisering av Norges KI-potensialet. - Trygge den nasjonale grunnmuren
Vedta en forpliktende langtidsplan for den digitale infrastrukturen i Norge som omhandler fiber, 5G og datasenter. Konkrete mål om hastighet, verdiskapning, sikkerhet og beredskap. - Etablere en KI-plattform
En «KI-plattform» etter modell fra «Grønn plattform» vil vise at Norge mener alvor med å satse på KI-utvikling. Over en periode på tre år settes det av midler over statsbudsjettet til konkrete satsing på kunstig intelligens. Ordningen bør minimum ha en ramme på 150 mill. kroner per år.
- Krafttak på forskning og utdanning
Minst 1000 nye IKT-studieplasser fra i høst, og minst 2500 fra høsten 2025. Innfør KI som eget valgfag i videregående, slik Sverige gjør. Lærere og skoleledere må tilbys relevant etter- og videreutdanning i digital kompetanse. Sikre at en andel av bevilgningene til næringsrettet forskning under NFD går til forskning knyttet til bruk av kunstig intelligens i viktige nærings- og industriprosjekter.
- Kople oss på Europa for fullt
Norge må utnytte mulighetene i programmet for digitalt Europa mye bedre. Særlig prioritere utforming, innsats og deltakelse i områdene avansert digital kompetanse og kunstig intelligens. Vi må også delta aktivt i internasjonale fora for trygg og innovativ bruk av KI. - En skattepolitikk for vekst og innovasjon
Vi må ha en skattepolitikk som stimulerer til grønn omstilling, teknologiutvikling, gründerskap og investeringer i norske bedrifter og norske arbeidsplasser. Da må innstrammingene i “Exit-skatt” revurderes, slik at ikke gründere med kun gode ideer straffes. Vi mener også opsjonsbeskatningen må bedres, og at beløps- og prosentgrensen i SkatteFUNN-ordningen til FOU-prosjekter knyttet til kunstig intelligens økes. - Utnytte våre fordeler bedre.
Norge må maksimere bruken av våre sterke offentlige dataregistre, høy digital kompetanse, rike naturressurser og sterke universiteter og forskningsinstitusjoner, og samtidig utnytte kompetansen som allerede finnes i det digitale i norsk næringsliv. Vi må fremme bruken av AI i offentlig forvaltning, helsevesenet, utdanning, energi, transport og andre nøkkelindustri, blant annet gjennom bruk av offentlige anskaffelser og ta ut effekten på tvers av sektorer.
Dette er bare begynnelsen. For å lykkes trenger vi en samlet innsats fra hele Norge. Regjeringen, næringslivet, akademia og sivilsamfunnet må alle ta ansvar for å sikre at Norge tar en ledende posisjon innen KI. Ikke fordi KI er målet, men fordi KI er avgjørende for å løse de store utfordringene vi står overfor.
Vi har et unikt mulighet til å bruke KI til å trygge det norske samfunnet. Hvis vi ikke lykkes er det mangel på vilje, ikke evne.
Fortsatt positiv kraftbalanse mot 2028
Kraftbalansen i Norge blir svakere de nærmeste årene, men vi forventer fortsatt et kraftoverskudd i 2028. Det viser NVEs nye analyse av den kortsiktige kraftbalansen. – Vi regner med at kraftforbruket vil øke en del, men vi forventer ikke et kraftunderskudd de nærmeste årene, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
Parker kunngjør lanseringen av miljøvennlige Hyperchill Plus-E-prosessvannkjølere
Parker Hannifin lanserer Hyperchill Plus-E, en ny, miljøvennlig industriell prosesskjøler som brukes i HVAC og kjøling, industrielt produksjonsutstyr, biovitenskap, olje og gass, i tillegg til bruksområder for kraftgenerering og fornybar energi.
ROCKWOOL bygger ny steinullfabrikk i Sverige
Steinullprodusenten ROCKWOOL skal bygge en ny fabrikk på Eskilstuna i Sverige for å møte byggebransjens økte etterspørsel av isolering med lavt klimaavtrykk. Den toppmoderne, nye fabrikken skal skape 120 arbeidsplasser og skal drives av egenutviklet og storskala, grønn smelteteknikk.
GoliatVIND - gode samarbeidsrelasjoner bidro til rekordrask levering av havbunnsundersøkelse
Takket være gode relasjoner med Akvaplan-niva og andre underleverandører så fikk GoliatVIND mobilisert til gjennomføring av havbunnundersøkelse på rekordtid. Som et avgjørende steg mot å sikre godkjenning av konsekvensutredningen for demonstrasjonsprosjektet for flytende havvind utenfor Hammerfest, fullførte GoliatVIND en havbunnsundersøkelse i rekordfart. Dette ble muliggjort på grunn av det gode samarbeidet innen norsk leverandørindustri.
