Øyvind Huseby crop

Norge taper KI-kappløpet i Norden

Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT Norge, skriver at hvis vi ikke lykkes med å bruke KI til å trygge det norske samfunnet, skyldes det mangel på vilje og ikke mangel på evne. I en ny undersøkelse fra IKT Norge, avdekkes et bekymringsfullt bilde: Norge taper kappløpet i Norden om kunstig intelligens (KI). Til tross for et godt utgangspunkt, både økonomisk og på hvor digitalt samfunn vi har, så er vi i ferd med å tape til våre naboland.

Undersøkelsen viser at Norge:

  • Skårer bra på infrastruktur, men henger etter på kompetanse, utdanning, forskning, innovasjon, bruk og verdiskapning.
  • Gjør det rimelig bra innen bruk av KI i offentlig sektor, men ligger langt bak i næringslivet.
  • Har den mest KI-skeptiske befolkningen i Norden.

Konsekvensene av å tape KI-kappløpet er store
Det er alvorlig hvis vi taper kappløpet mot andre land, som vil undergrave vår konkurransekraft og verdiskapning. Men det er enda mer alvorlig hvis vi taper kappløpet om å finne løsninger på klimakrisen, eldrebølgen og nye cybertrusler.

Sjupunkts plan

Heldigvis er det ikke for sent å snu trenden. IKT Norge lanserer derfor en sjupunkts plan for at Norge skal vinne KI-kappløpet:

  1. Mål om å bli Europamester
    Norge må ha ambisjon om å være Europas beste sted for etablering, utprøving og bruk av KI, og etablere konkrete mål. Vi trenger bedre offentlig veiledning f.eks i forhold til AI Act og GDPR, for å stimulere til innovasjon og realisering av Norges KI-potensialet.
  2. Trygge den nasjonale grunnmuren
    Vedta en forpliktende langtidsplan for den digitale infrastrukturen i Norge som omhandler fiber, 5G og datasenter. Konkrete mål om hastighet, verdiskapning, sikkerhet og beredskap.
  3. Etablere en KI-plattform
    En «KI-plattform» etter modell fra «Grønn plattform» vil vise at Norge mener alvor med å satse på KI-utvikling. Over en periode på tre år settes det av midler over statsbudsjettet til konkrete satsing på kunstig intelligens. Ordningen bør minimum ha en ramme på 150 mill. kroner per år.
  1. Krafttak på forskning og utdanning
    Minst 1000 nye IKT-studieplasser fra i høst, og minst 2500 fra høsten 2025. Innfør KI som eget valgfag i videregående, slik Sverige gjør. Lærere og skoleledere må tilbys relevant etter- og videreutdanning i digital kompetanse. Sikre at en andel av bevilgningene til næringsrettet forskning under NFD går til forskning knyttet til bruk av kunstig intelligens i viktige nærings- og industriprosjekter.
  1. Kople oss på Europa for fullt
    Norge må utnytte mulighetene i programmet for digitalt Europa mye bedre. Særlig prioritere utforming, innsats og deltakelse i områdene avansert digital kompetanse og kunstig intelligens. Vi må også delta aktivt i internasjonale fora for trygg og innovativ bruk av KI.
  2. En skattepolitikk for vekst og innovasjon
    Vi må ha en skattepolitikk som stimulerer til grønn omstilling, teknologiutvikling, gründerskap og investeringer i norske bedrifter og norske arbeidsplasser. Da må innstrammingene i “Exit-skatt” revurderes, slik at ikke gründere med kun gode ideer straffes.  Vi mener også opsjonsbeskatningen må bedres, og at beløps- og prosentgrensen i SkatteFUNN-ordningen til FOU-prosjekter knyttet til kunstig intelligens økes.
  3. Utnytte våre fordeler bedre.
    Norge må maksimere bruken av våre sterke offentlige dataregistre, høy digital kompetanse, rike naturressurser og sterke universiteter og forskningsinstitusjoner, og samtidig utnytte kompetansen som allerede finnes i det digitale i norsk næringsliv. Vi må fremme bruken av AI i offentlig forvaltning, helsevesenet, utdanning, energi, transport og andre nøkkelindustri, blant annet gjennom bruk av offentlige anskaffelser og ta ut effekten på tvers av sektorer. 

Dette er bare begynnelsen. For å lykkes trenger vi en samlet innsats fra hele Norge. Regjeringen, næringslivet, akademia og sivilsamfunnet må alle ta ansvar for å sikre at Norge tar en ledende posisjon innen KI. Ikke fordi KI er målet, men fordi KI er avgjørende for å løse de store utfordringene vi står overfor.

Vi har et unikt mulighet til å bruke KI til å trygge det norske samfunnet. Hvis vi ikke lykkes er det mangel på vilje, ikke evne.

Additiliv prod crop

Setter opp global distribuert produksjon med On demand Manufacturing

Både produsenter av deler og sluttbrukere opplever ofte lange ledetider, utdaterte komponenter og variabel kvalitet på reservedeler – noe som utfordrer organisasjonens evne til å levere på mål. OEM-ene sliter med at det tar lang tid før deres kunder får et produkt de trenger, og litt for ofte får de komponenter med ikke tilfredsstillende ytelse. Pelagus 3D har etablert et nettverk av produsenter som kan levere kvalitet innen korte tidsfrister.

ABB Topsø crop

Topsøe, ABB og Fluor inngår allianse for å utvikle standardisert konsept for SOEC elektrolysefabrikk

Topsøe, en global leder innen teknologi for redusert karbonutslipp, ABB, en teknologileder innen elektrifisering og automatisering, og Fluor, en leder innen engineering, innkjøp og byggetjenester, har dannet en allianse for å designe et standardisert konsept for å bygge Topsøes neste SOEC-fabrikk (Solid Oxide Electrolysis Cells).

MDV 03 2024 Kolasj crop

Min Drift & Vedlikehold 03 2024 er publisert

Kunstig intelligens utvikles i raskt tempo. Alle må lære seg å håndtere denne teknologien. Nye produksjonsmetoder utvikles, som additiv produksjon, eller 3 D printing. Det er mye å forholde seg til. Men skal arbeidsplassene være trygge i fremtiden, må vi alle ta et tak for ny læring

Konsernsjef Steffen Syvertsen i Å Energi og Jonathan Cole CEO i

Corio og Å Energi styrker havvindsamarbeidet

Corio og Å Energi inngår strategisk avtale om fremtidig samarbeid innen havvind. Avtalen bygger videre på samarbeidet de to selskapene har etablert i havvindkonsortiet Nordvegen Vind. Corio Generation, en av verdens største havvindutviklere, og fornybarkonsernet Å Energi har signert en strategisk samarbeidsavtale om utvikling av fremtidig havvindprosjekter i Norge og Nord-Europa.