Mekanisk materialgjenvinning av gamle tekstiler som ikke kan gjenbrukes, kan bli en viktig løsning på de globale miljøutfordringene fra tekstilindustrien.

– Dette handler om å ta et sosialt ansvar og prøve å utvikle en verdikjede, som kan bli lønnsom og bærekraftig over tid, sier CEO Pål Erik Haraldsen i Norsk Tekstilgjenvinning AS.

Haraldsen begynte for noen år siden å tenke på hva skjer med tekstilene «etter døden». Av de brukte tekstilene som blir samlet inn i Norge sendes 97 % til utlandet. Over en tredel av disse tekstilene er av for dårlig kvalitet for gjenbruk. I Norge ble det i 2023 sendt 3000 tonn tekstiler til forbrenning.

– Det burde være mulig å gjenvinne materialer, og jeg har rett og slett reist verden rundt og lett etter gode løsninger. Noen maskiner finnes det, men vi har måttet utvikle et nytt konsept. Vi kan ikke snakke om bærekraft hvis løsningen ikke er økonomisk lønnsom. Derfor ønsker vi å bidra til en effektiv sirkulær tekstilproduksjon, sier Haraldsen.

Tekstiler som samles inn for materialvinning utgjør så store volum at vi ikke kan håndtere dette manuelt, det må store maskiner til, påpeker Haraldsen.

– Mange snakker om hvordan man skal samle inn tekstiler. For oss var det viktig å først finne ut hva vi kunne gjøre med tekstilene. Gjenvinning av tekstiler må sees i sammenheng, og det må gjøres i stor skala.

Brukte tekstiler blir i dag hovedsakelig samlet inn på frivillig basis.

– Tekstilene som skal gjenvinnes må sorteres riktig for at vi kan oppnå den riktige kvaliteten på resirkulert fiber for ny tekstilproduksjon. Dette har blitt en viktigere del enn det vi trodde til å begynne med, sier Haraldsen.

NTG AS har både manuell og maskinell sortering. Medarbeidere tar ut plagg som er i god nok stand for gjenbruk. Det som skal materialgjenvinnes sorteres etter materialtype og farge. Sorteringsmaskinen bruker norskutviklet kamerateknologi og har svært høy oppløsning.

– Vi har et avansert sorteringsanlegg, men det skiller ikke på type fiber. Derfor må vi ha vi manuell forsortering, sier Haraldsen.

– Vi sorterer bomull for seg og polyester for seg – og sorterer i farger. Vi putter alle blå fiber sammen, slik at de blå klærne det blir blå fiber. Når du spinner opp en ny blå tråd slipper du å farge.

Anlegget i Sandefjord er rendyrket for tekstilgjenvinning. Ved mekanisk gjenvinning frigjøres fiberne i tekstilene mekanisk. Dette forbruker hverken vann eller kjemikalier. Maskinen for materialgjenvinning er spesialbygd for NTG AS i Italia. I prinsippet fungere den som de gamle shoddy-maskinene, men denne er langt mer avansert.

– Vi putter gamle tekstiler inn i maskinen. Tøyet rives opp gjennom en prosess som vi kaller defibrering. Ut kommer det en "fibersky" som er spinnbar, forteller Haraldsen.

– Vi samarbeider med leverandører som Siemens på maskinteknologi og styringssystemer. Automatisering er viktig for å få maskinen til å gå større tid av døgnet.

Fiber av gjenvunnet materiale selges til spinnerier i inn- og utland. De spinner tråd som kan brukes til å lage stoffer og nye klesplagg.

– Vi leverer spinnbar fiber i ull, bomull og polyester; ullfiber går til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. Det finnes ikke spinnerier i Norge som tar bomull og polyester, men selskapet har som policy at de ikke skal ut av Europa, sier Haraldsen.

NTG AS jobber med å bygge en ny, automatisk sorteringslinje, og de er i ferd med å bygge en ny sorteringslinje.

– Dette er en pilotlinje, der vi jobber med utvikling av automatisk sortering av tekstiler basert på faktorer som fiberinnhold, farger, metallinnhold eller skader, forteller Haraldsen..

– Vi skal også ha på plass et nyttlogistikksystem. I dag mottar 1–1,5 tonn tekstiler per dag. I løpet av 2026 skal vi ha en kapasitet på å ta i mot 10 000 tonn i året, og en kapasitet på å produsere 5000 tonn spinnbar fiber

– Neste fase er industrialisering. Vi skal bygge flere maskiner og skalere opp slik at vi komme opp i en kapasitet på ca. 30 000 tonn per år.

Sandefjordbedriften bygger produksjonslinjer til eget bruk, men de har tanker om å eksportere konseptet.

– Vi har ambisjoner om å å sette opp maskiner i andre land. Vi er tidlig ute i en nisje som kommer til å bli veldig stor, sier Haraldsen.

Man kan ikke bruke bare resirkulert materiale, man må også ha noe nytt. Men slike konsept vil redusere behovet for ny fiber.

– Istedenfor at spinneriet kjøper bare ny fiber, kan de kjøpe en god andel resirkulert fiber. Målet vårt er å utvikle en sirkulær verdikjede – i praksis betyr det at vi vil være med på det grønne skiftet når det gjelder tekstil, sier Haraldsen.