Nær halvpart har aldri fått opplæring i bruk av personlig verneutstyr
1 av 2 mangler opplæring i bruk av verneutstyr
Nær halvparten av norske industriarbeiderne sier de sjelden eller aldri har fått opplæring i bruk av verneutstyr på jobb. Det kommer frem i den fersk rapport fra Skydda Norge og Sifo Kantar.
Rapporten "Sikker arbeidsplass" bygger på en omfattende undersøkelse hvor 450 arbeidere og 200 verneombud i industrisektoren har svart på detaljerte spørsmål knyttet til sikkerhetskultur, arbeidsulykker og bruk av verneutstyr. Undersøkelsen ble gjennomført i august 2019.
Ifølge rapporten svarer nær halvparten av norske industriarbeidere at de aldri har fått opplæring i bruk av personlig verneutstyr, eller at de kun har fått opplæring på ansettelsestidspunktet.
Videre viser tallene at 1 av 4 norske industriarbeidere er usikre på om de har tilstrekkelig kunnskap om personlig verneutstyr. På spørsmålet “Har dine kollegaer tilstrekke kunnskap om personlig verneutstyr?” svarer 1 av 3 "nei" eller "vet ikke.
I rapporten kommer det frem at en stor andel av både industriarbeidere og verneombud ikke føler det er noen fullt utviklet sikkerhetskultur på arbeidsplassen deres.
- Resultatene er ikke overraskende for oss som jobber med dette daglig, og det viser at bransjen åpenbart har en vei å gå når det gjelder både holdninger og opplæring. Denne undersøkelsen viser at vi fortsatt har en stor jobb å gjøre. Jeg kan ikke poengtere kraftig nok hvor viktig det er at ledelsen i industribedriftene har fokus på å skape god sikkerhetskultur, sier Vegard Aune, daglig leder i Skydda Norge.
følge Arbeidstilsynet skal arbeidsgiver sørge for at ansatte får forståelig informasjon (på et språk ansatte forstår) og nødvendig opplæring i bruk av verneutstyret før utstyret tas i bruk.
Det er arbeidsgiver som har ansvar for arbeidsmiljøet i virksomheten, men samtidig påpeker Arbeidstilsynet at det er viktig for arbeiderne å være en aktiv medspiller: Krev å få opplæring så tidlig som mulig!
- Nøkkelen er å sikre god opplæring, bygge gode holdninger, kartlegge risikofaktorer og ha gode risikoreduserende tiltak. På den måten sikrer vi tryggere arbeidsforhold og resultatet er at færre ansatte blir syke eller skadet på jobben. Det gir mer lønnsom drift og lavere skadefravær. Alle tjener på riktig HMS, understreker Vegard Aune.
5 RÅD OM ROLLER, ANSVAR OG KUNNSKAP
Utnevn egne grupper med ansvar for sikkerheten.
Gruppen bør inneholde representanter fra flere avdelinger og nivåer for å skape en bred forståelse og sterk forankring.
Kvalitetssikre at alle medarbeidere får relevant og kontinuerlig opplæring i arbeidsmiljø- og sikkerhetsrutiner.
Dette gir en sterk kultur som tar sikkerhet på alvor.
Skap gode daglige rutiner for sikkerhet.
Involver medarbeiderne i risikoanalyser og bygg engasjement rundt temaer gjeldende arbeidsplass og personlig verneutstyr.
Gi de ansvarlige rette forutsetninger
For trygge og gode arbeidsplasser forutsettes det at de ansvarlige og arbeiderne har god kompetanse, tydelige rutiner, samt tid og ressurser til å fokusere på sikkerhet og riktig verneutstyr.
Gjør det enkelt å velge rett utstyr.
Bruk gode, synlige og enkle instruksjoner på arbeidsplassen som beskriver risiko og hvilket verneutstyr som skal brukes.
Automatisert sliping av rillestål
K. Kværner på Kløfta har vært spesialist på produksjon av listverk siden 1934. God fagkompetanse og moderne produksjonsutstyr gjør at de kan drive virksomheten i Norge.
– Vi satser mye på spesialhøvling. Det er en nisje i markedet, og med vår nye, automatiske slipemaskin kan vi produsere lister og profiler i små serier, sier daglig leder Kåre Knudsen i K. Kværner Industri AS.
Min Drift & Vedlikehold nr. 1 – 2026
Hvordan skal industrien møte en fremtid preget av økt usikkerhet, høyere krav til effektivitet og rask teknologisk utvikling? I årets første utgave av Min Drift & Vedlikehold ser vi nærmere på hvordan norske industribedrifter tar i bruk automasjon, KI og nye vedlikeholdsstrategier for å styrke både konkurransekraft og robusthet.
Fagutdanning i drift og vedlikehold i Harstad
Høsten 2024 startet Fagskolen i Nord opp et helt nytt studium, nemlig Smart drifts- og vedlikeholdsteknologi. Dette er en høyere yrkesfaglig utdanning, på 120 studiepoeng, som skal gi relevante og praktiske kunnskaper, ferdigheter og kompetanse til å styre drift og vedlikehold i ulike virksomheter. Studiet tilbys ved fagskolens avdeling for verkstedteknologi i Harstad.
Kunstig intelligens gir bedre prosjektering av bygg og anlegg
Bygg blir mer komplekse, det gir flere utfordringer i byggeprosessen. Nå kan byggherrer og entreprenører ta kunstig intelligens (KI) direkte inn i prosjekteringsprosessen.
Consiglis prosjekteringsverktøy kartlegger risiko i anbudsdokumenter og FDV-dokumentasjon, holder oversikt over kravspesifikasjon og koordinerer tekniske fag som involveres i byggeprosjektet.
– KI gjør at prosjekteringen blir bedre og mer effektiv, noe som gir en bedre byggeprosess. Da blir også byggene bedre, sier Kristin Svånå Piene i Consigli.
