Kan inneholder nok til å produsere til utgangen av 2035 Foto; Kenneth Engelsvold
Norne FPSO får forlenger levetiden
Norne-feltet i Norskehavet ble påvist i 1992 og produksjonen startet i 1997. Nå gis det samtykke til videreføring av produksjonen på Norne produksjon- og lagerskip.
Samtykket gjelder fra og med 2022 til mars 2026. Operatør Equinor har i søknaden om forlengelse beskrevet en forbedret dreneringsstrategi for Norne-feltet og de nærliggende feltene Urd og Skuld.
Feltene Norne, Urd, Skuld, Alve og Marulk er koblet opp mot Norne-skipet. Myndighetene godkjente en endret Plan for utbygging og drift (PUD) som inkluderer flere nærliggende forekomster rundt Norne og Urd i 2008.
Analyser fra operatøren viser at ressursgrunnlaget i Norne-området kan inneholder nok til å produsere til utgangen av 2035.
Opprinnelig utvinnbare Norne-reserver var om lag 72 millioner standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbar olje (omlag 453 millioner fat). Optimalisering og tiltak for å øke utvinningen har løftet de utvinnbare oljereservene til om lag 93 millioner Sm3 (ca 585 millioner fat). 96 prosent av de påviste oljereservene er produsert.
Det finnes i tillegg fem uavklarte funn innenfor utvinningstillatelsen, samt seks uavklarte funn i nærliggende utvinningstillatelser.
Oljedirektoratet forventer at videre arbeid med disse sørger for tilfredsstillende utvinning av de gjenværende olje- og gassressursene.
Norne-feltet er bygd ut med sju brønnrammer som er koblet opp til et produksjons- og lagerskip (FPSO).
Oljen produseres med vanninjeksjon som drivmekanisme. Gassinjeksjonen opphørte i 2005, og all gass eksporteres.
Oljen eksporteres med tankskip. Siden 2001 har gassen blitt eksportert i en egen rørledning til Åsgard-feltet i Norskehavet og videre via Åsgard transport system til Kårstø-terminalen i Rogaland.
Min Drift & Vedlikehold nr. 1 – 2026
Hvordan skal industrien møte en fremtid preget av økt usikkerhet, høyere krav til effektivitet og rask teknologisk utvikling? I årets første utgave av Min Drift & Vedlikehold ser vi nærmere på hvordan norske industribedrifter tar i bruk automasjon, KI og nye vedlikeholdsstrategier for å styrke både konkurransekraft og robusthet.
Fagutdanning i drift og vedlikehold i Harstad
Høsten 2024 startet Fagskolen i Nord opp et helt nytt studium, nemlig Smart drifts- og vedlikeholdsteknologi. Dette er en høyere yrkesfaglig utdanning, på 120 studiepoeng, som skal gi relevante og praktiske kunnskaper, ferdigheter og kompetanse til å styre drift og vedlikehold i ulike virksomheter. Studiet tilbys ved fagskolens avdeling for verkstedteknologi i Harstad.
Kunstig intelligens gir bedre prosjektering av bygg og anlegg
Bygg blir mer komplekse, det gir flere utfordringer i byggeprosessen. Nå kan byggherrer og entreprenører ta kunstig intelligens (KI) direkte inn i prosjekteringsprosessen.
Consiglis prosjekteringsverktøy kartlegger risiko i anbudsdokumenter og FDV-dokumentasjon, holder oversikt over kravspesifikasjon og koordinerer tekniske fag som involveres i byggeprosjektet.
– KI gjør at prosjekteringen blir bedre og mer effektiv, noe som gir en bedre byggeprosess. Da blir også byggene bedre, sier Kristin Svånå Piene i Consigli.
Robot-software for effektiv og presis produksjon
Drifts- og produksjonsledere har en utfordring i å øke robustheten og ytelsen til robotikk i produksjonsmiljøet. Målet er at alle produksjonsprosesser skal samhandler presist og at fabrikken skal fungere kontinuerlig og med lav latens. Den følgende oversikten illustrerer løsningspotensialet til et sanntidsoperativsystem, som er i stand til pålitelig og nøyaktig å kontrollere robotfunksjoner og -applikasjoner.
