
Mongstad: Norges mest verdifulle «adresse»
Avansert automatisering og ditto måleteknologi er avgjørende for sikker og god drift av landets pengemaskin nummer 1. Verdier for over en halv milliard passerer anlegget daglig, og de må tas ekstra godt vare på.
Industriklyngen på Mongstad, nord for Bergen, teller i dag over 60 bedrifter med totalt 3500 ansatte. Om vi zoomer inn på Equinor, den største aktøren, dekker deres virksomhet et oljeraffineri, et NGL-anlegg (Vestprosess), en råoljeterminal, et varmeanlegg (gasskraftverk) og verdens største, mest fleksible og åpne teknologisenter for test og verifikasjon av CO2-fangstteknologier, Technology Centre Mongstad (TCM).
Rundt 40 prosent av råoljen på norsk sokkel ankommer Mongstad. Det tilsvarer et gjennomsnitt på om lag 800 000 fat daglig. Oljen kommer i rørledninger fra feltene Johan Sverdrup og Troll og med skip fra felt med bøyelasting.
![]() |
| Norges mest «verdifulle adresse»: Mongstad tar imot 40 prosent av landets råolje med en verdi på over en halv milliard kroner daglig (Foto: Espen Rønnevik/Roar Lindefjeld @ Equinor). |
Rå verdier
Oljen mellomlagres i store fjellanlegg på Mongstad. Noe brukes i raffineriet, men majoriteten blir eksportert på skip til markeder i hele verden. Med en oljepris på 70 dollar fatet er verdien på eksporten i størrelsesorden en halv milliard kroner, daglig. For å sette det inn i perspektiv, verdien av et boligfelt med 1000 eneboliger i en mellomstor norsk by. Hver eneste dag.
Å ha god kontroll på slike verdier, sier seg selv. Om vi ser på eksporten av råolje fra terminalen, kontrolleres den av såkalte fiskale målestasjoner, altså målinger for kjøp og salg. Og da holder det ikke med god repeterbarhet, som ofte er det viktigste for prosessmålinger. Nei, absolutt nøyaktighet er en dyd av nødvendighet. Kunder skal betale riktig for varene, og staten skal ha sine skattekroner beregnet på korrekt måte.
![]() |
| Technology Centre Mongstad (TCM) til høyre på bildet har rundt 4 000 måleinstrumenter og tester CO2-fangsteknologier for leverandører fra hele verden. (Bilde: Technology Centre Mongstad). |
Ultralyd
Fiskalmålere fordelt på målestasjoner, gjør jobben når råoljen pumpes om bord i skip for transport til hele verden. Det er helt spesielle fiskalmålere i sving. De benytter ultralydteknologi og er fra Krohne. De skilter med syv ultralydstråler i en unik banekonfigurasjon pluss en strålebane for diagnostikk.
Det skal gjøre dem egnet for alle strømningsregimer. For å opprettholde en usikkerhet på under +/- 0,027 prosent, i henhold til relevant API-standard, blir hver måler regelmessig kalibrert/verifisert mot en rørnormal i målestasjonen, en såkalt «Ball prover».
![]() |
| Raffineriet på Mongstad har flere titalls tusen prosess- og sikkerhetssignaler og et par tusen reguleringssløyfer (Bilde: Øyvind Hagen @ Equinor). |
Vital «ball»
Rørnormalen består av et rør med en start- og stoppbryter. Når kalibreringen starter, slippes en ball ned i røret. Når ballen passerer startbryteren, starter kalibreringen. Og når ballen passerer stoppbryteren, stoppes kalibreringen. Dette gjentas minimum fem ganger per flowrate. Volumet i røret mellom start og stopp er kjent. Dette volumet blir sammenlignet med mengden som fiskalmåleren viser.
Ballen er nøye utformet slik at ikke noe av oljen passerer forbi den under kalibreringen og at trykk og temperatur måles nøyaktig og blir korrigert for. Størrelsen på målerne er tolv tommer, eller DN300 (millimeter). Størrelsen er valgt for å matche kapasiteten i rørnormalen.
![]() |
| Test Center Mongstad (TCM) byr på ekte røykgasser fra både raffineriet og gasskraftverket (Bilde: Test Center Mongstad/Gassnova). |
Raffineriet
Vi flytter oss til raffineriet. Det har en prosesseringskapasitet på omtrent 12 millioner tonn råolje årlig, og produserer et bredt spekter av produkter inkludert bensin, diesel og flydrivstoff. Anlegget er strategisk viktig for Norges oljeindustri, og bidrar betydelig til nasjonens økonomi og energiforsyning.
Omfattende styrings- og sikkerhetssystemer (SAS) sørger for god drift og trygghet for både utstyr og mennesker. I dagens sikkerhetssituasjon, ønsker ikke Equinor å offentliggjøre informasjon om detaljer.
Vi må nesten ta en tur innom Technology Centre Mongstad (TCM), testsenteret for fangst av CO2 fra røykgass. Det går kanskje under radaren for noen. Og flere kan ha forvekslet det med det planlagte fullskala fangstanlegget, kalt månelandingen - som ikke skjedde.
Realistiske røykgasser
Men faktum er at TCM lever i beste velgående. Hittil har 17 forskjellige CO2-fangst-teknologier blitt testet. Selskapene som har vært innom har muligheten for å teste med ekte vare, med røykgasser fra både raffineriet og «Mongstad Heat Plant».
Måling og styring står naturligvis sentralt for å gjennomføre slike tester. Ifølge en tidligere pressemelding fra leverandøren av styringssystemet, ABB, sørger 4 000 instrumenter for prosessmålinger i testanlegget
![]() |
| Troll-feltet, her representert ved B-plattformen, er en stor bidragsyter til verdiene på Mongstad (Bilde: Øyvind Hagen @ Equinor). |
Ikke til å kimse av
For spesielt interesserte, tar vi med at testfasilitetene består av et generisk aminanlegg, et ammoniakkanlegg og et område for mindre modne fangstteknologier, kalt «site for emerging technologies». Den ene av kildene for testsenteret, en cracker på raffineriet, byr på 13-15 prosent CO2 i røyken. Den andre, «Mongstad Heat Plant», har avgasser med 8-9 prosent CO2. De ulike røykgasskildene gjør det mulig å etterligne utslippsgasser tilsvarende forskjellige bransjer. For eksempel utslipp fra gasskraftverk, sementproduksjon, stål, avfallshåndtering, oljeraffinering, kullkraftverk osv.
Sammenlignet med pengemaskinene som håndterer fossil energi, kaster neppe TCM store økonomiske verdier av seg. Men bidragene for å redusere klimagassutslipp, og derved klimaendringer, er neppe til å kimse av.
Mongstad
- Industriklynge nord for Bergen
- Over 60 selskaper med totalt 3500 ansatte
- Equinor er største aktør, blant annet med råoljeterminal, raffineri og varmekraftverk
- Tar imot rundt 40 prosent av råoljen fra Nordsjøen
- Har tre kaianlegg og seks fjellhaller
- Total lagringskapasitet er en og halv million kubikkmeter
- Råolje kommer i rør fra feltene Johan Sverdrup og Troll
- Råolje kommer også fra andre felt med skip
- Er landets største havneanlegg, målt i tonnasje
- Tar imot 500 skip årlig
- Raffineriet har prosesseringskapasitet på omtrent 12 millioner tonn råolje årlig
- Produserer et bredt spekter av produkter inkludert bensin, diesel og flydrivstoff
Smørefrie lager gir mindre stans i produksjonen hos Maarud
Norges største potegullprodusent er opptatt av pålitelig drift og stor mattrygghet. For å optimalisere disse momentene harde valgt å installere smørefrie lager fra SKF i fabrikken på Disenå. De nye lagrene gir færre stans for å skifte lager og hindrer at smørefett havner i produkt. Tidligere måtte de bytte to–tre lager hver måned. Siden de nye ble Installerte i mai 2024 har de gått problemfritt i halvannet år, og ikke et av dem er skiftet ut.
– Smørefrie lagre har gitt en helt annen hverdag, det er som natt og dag, sier vedlikeholdskoordinator Morten Saugnes i Maarud.
Visualisering av industrielle prosesser med lys
Optiske signaler blir stadig viktigere i industrielle miljøer. Signalløsninger kan gjøre prosesser mer transparente og tryggere. Standardiserte grensesnitt muliggjør enkel og tilpasset dataoverføring. Informasjon overføres raskt og ikke-verbalt til mottakeren; det er ingen språkbarrierer, og ingen teknisk innretning er nødvendig for dekoding.
Godt vedlikehold gir god pålitelighet
Vibrasjonsovervåking har vært tilgjengelig i mange år, og innen vedlikehold er vibrasjonsanalyse det som gir det beste bilde av tilstanden på roterende utstyr. Med instrumentering knyttet til styringssystemer, får du prediktivt vedlikehold.
– Ved å gjøre arbeidet mer datadrevet blir vedlikeholdet bedre og mer effektivt. Når databaserte løsninger kan finne rotårsaker og foreslå handlinger får du preskriptivt vedlikehold, sier adm. dir. Tommy Glesnes i AMPs AS.
Lærer vedlikehold utenlands mens de venter på Norge
Vedlikehold av havvind er eksportartikkel. Verftene spesialbygger skip for installasjon og vedlikehold. – Til det kommer et hjemmemarked i Norge, er det utrolig viktig å jobbe med eksport, sier Knut Erik Steen i Norsk Industri.


























