Robotisering og fjernstyring er en del Equinors strategi for å bli "Det digitale energiselskapet". Det skal å øke driftsregulariteten, redusere kostnader og styrke sikkerheten ved å redusere menneskelig involvering i farlig arbeid og miljø.

Kanskje er utviklerne i Equinor inspirert av eventyret om Askeladden og de gode hjelperne. For å få prinsessen og halve kongeriket måtte frierne bygge et skip som gikk til vanns, til lands – og i lufta med. Det norske energiselskapet satser stort på roboter som opererer under vann, inspiserer landanlegg og flyr utstyr ut til feltet.

– Vi skal bruke autonomi der det gir mening. Man skal ikke erstatte ansatte, men robotene skal heller ikke skaffe merarbeid for medarbeiderne. De skal være til hjelp, sier Brandtzæg.

Brandtzæg peker på tre aspekter når det gjelder menneske vs. maskin; mennesker gjør arbeidet best, roboter gjør arbeidet best og mennesker og roboter gjør arbeidet like bra.

– I den siste kategorien har vi de fire D-er (dull, distant, dirty and dangerous). Her er oppgaver der vi ikke vil belaste eller eksponere medarbeiderne unødig, da vil vi gjerne bruke droner og roboter – de kan gi langt bedre effektivitet og nøyaktighet enn det mennesker kan.

Maskiner trenger ikke pauser, de kan inspisere oftere og stå på samme sted uten å ta hensyn til statiske belastninger. Med sine sensorer har robotene bedre syn og hørsel. De kan angi eksakt temperatur og analysere frekvensspekteret til støy. Men når utviklingen innen sensorikk har kommet såpass langt, kan man spørre hvorfor anleggene ikke er instrumentert i større grad?

– Sensorene er nøyaktige, men de står på et sted – i brown-field ville det blitt fryktelig mange sensorer. En inspeksjonsrobot kan du si er en mobil sensorplattform, sier Brandtzæg.

Equinor har omfattene aktivitet offshore, og har operasjoner på til dels store havdyp. Autonome undervannsdroner kan avlaste personell med noen av de mest krevende oppgavene, som å inspisere undervannsproduksjonssystemer som brønnhoder og rørledninger samt å vri ventiler på dypet. På Njord-feltet har Equinor tatt i bruk Hydrone R, en residerende undervanns-intervensjonsdrone (UID), for å overvåke og vedlikeholde havbunnsinstallasjoner.

Hybridmodellen fra Saipem fungerer både som ROV og AUV (autonomt undervannsfartøy). Dronen kan nå dybder på opptil 3000 meter, og som et AUV har den en rekkevidde på mer enn 10 km.

– For oppgavene der det er passende, vil undervannsdroner være billigere, produsere mindre utslipp og frigjøre tid for de større fartøyene til å utføre de mer komplekse oppgavene som bare de kan gjøre, sier Brandtzæg. – Dette reduserer behovet for støttefartøy betydelig, noe som kutter dieselutslipp og driftskostnader. De gir raskere respons og det vil øke sikkerheten ved å redusere offshore bemanning.

Hydrone-R har oppnådd 240 dager med uavbrutt undervannsopphold, det er verdensrekorder for kontinuerlig neddykket operasjon uten vedlikehold på overflaten.

Equinors første autonome robot er en Inspector V8 fra østerrikske Taurob, som har gått inspeksjonsrunder på Johan Sverdrup. Der har de blant annet testet akustiske kamera for å se hvordan det yter i realistiske lekkasjescenarier, og for å oppdage og overvåke små metanlekkasjer. Roboten er sertifisert for ATEX-sone 1, det vil si at den ikke lager gnister som kan antenne potensielle gasser. Nå går Taurob på prosessanlegget på Kårstø, Europas største prosessanlegg i sitt slag.

– Innen robotikk har vi vi har kommet langt, spesielt når det gjelder mobile sensorplattformer med lite eller uten bemanning, sier Brandtzæg.

– Vi samarbeider tett med leverandørene om utvikling av robotsyn, akustikk og mobilitet. Nå er vi en fase der vi tester ut funksjonaliteten, ser til at robotene jobber sømløst og gir den informasjon eller utfører de oppgavene de skal.

Equinors robotprofil inkluderer også ANYmal, en autonom firbent robot-hund utviklet spesielt for komplekse, ikke-eksplosive industriområder. Roboten fra ANYbotics, som de har kalt Roberta, ble utplassert i november 2024 ved Northern Lights.

Northern Lights, et joint venture mellom Norske Shell, Equinor og TotalEnergies, er verdens første grensekryssende transport- og lagringsanlegg for CO₂. I august 2025 ble de første CO₂-volumene injisert i reservoaret.

ANYmal har 10 kameraer som gir et menneskelikt stereosyn, den orienter seg 360° og får tilgang til inspeksjonspunkter fra flere retninger. Termokameraet gir nøyaktige temperaturavlesninger i et område på -20–500 °C uten fysisk interaksjon. Roboten kan gå i trapper med en stigning på 45° og krype under åpninger på bare 60 cm høyde.

– Roberta inspiserer og analyserer videoer ved hjelp av vår in-house algoritme. Vi kan også utføre perimeterovervåking og annen sikkerhetskritisk overvåking, forteller Brandtzæg.

Northern Lights har en egen robot-garasje. Porten går opp og Roberta går ut på sin runde – helt på egenhånd. Ettersom Equinor hadde skannet anlegget med LiDAR og laget en 3D-modell med punktsky som robot-hunden kunne ta del av, ble igangkjøringstiden relativ kort.

– En robot-hund må trenes opp målrettet for de oppgavene den skal utføre, det har mange likheter med å trene en levende hund, sier Brandtzæg.

– Robotene må også trenes til å lære. De husker alt, og vil over tid tilegne seg flere evner. Denne maskinlæringen kan overføres fra en robot til en annen som skal operere på samme anlegg.

Asset Atonomy er satsingsområde for Equinor, og utviklingen innen eksplosiv ATEX-godkjent robotikk øker potensialet innen olje og gass.

– ATEX-kapasiteter gjør det mulig for oss å faktisk ta roboter og droner offshore. Det er veldig bra at vi kan redusere risikoen for mennesker i prosessområder der det er mer sannsynlig at gasser er tilstede, sier Brandtzæg.

Equinor har en tid brukt med konvensjonelle droner, der logistikkdroner fungerer som ubemannet helikoptre og frakter utstyr til og fra plattformene. Nå vil dronene også frakte residente roboter ut til feltet, det vil si at de er «fastboende» og fjernstyres fra land.

– Robotbærende roboter kan trygt frakte sine automatiserte kolleger til farlige miljøer, og Equinor har allerede brukt én robot til å levere en sveiserobot inn i en gassfakkel på et raffineri, sier Brandtzæg.

Det er to aspekter av anvendelse; inspeksjon og utførelse av oppgaver som sveising og maling,

– Til nå har det mest dreid seg om å inspisere anleggs integritet og å kunne være visuelt  til stede på havbunnen. Da har vi brukt robotløsninger som har høy grad av autonomitet men som er lite manipulerbare. Utstyr som kan manipuleres har vært lite autonomt.

– Fremover vil autonome roboter kunne manipuleres. Da kan de i tillegg utføre oppgaver der vi i dag bruker ROV, som for eksempel å skru på ventiler på havbunnen. Hydrone-R var det første steget på denne reisen, der vi bruker undervannsdroner til å gjøre mer. Og nye, spennende løsninger vil komme neste år, sier Brandtzæg.