Pedersen er studieretningsleder for industriell drift og vedlikehold på NTNU. I år har han 26 studenter. De går rett ut i jobb og får bruk for det de har lært, så fort de kommer ut i arbeidslivet. 

Før de kommer så langt er det mye å lære:

– Studenter mangler praktiske ferdigheter. Det overrasker meg, sier Pedersen. Noen av studentene hans kommer med fagskolebakgrunn og har prøvd seg i praksis. Han merker stor forskjell den dagen de tar fatt på studiet i Trondheim:

– Hvis bakgrunnen er bare teoretisk, blir avstanden til det praktiske livet stor etter hvert. En av de tingene jeg har gjort for å bøte litt på det, er å ha masse greier inni skapene som de kan se på og ta på. Og så arbeider vi mye på laboratoriet, forteller han.

– For eksempel får de utlevert en pumpe som de skal demontere og gjøre analyse av. Det er ikke så veldig komplisert, men det ligger et praktisk element i at de får bruke hendene. I stedet for at de skal sitte med penn og papir og klippe, kan de se på og snakke om noe som kan være litt relevant for maskineri og utstyr. Det er trossalt det de studerer.

Viggo Gabriel Borg Pedersen viser frem reguleringsriggen for PID-regulering. – Med den kan de prøve praktisk og se responsen i praksis. Vi kunne gjort det på en tavle. Men her får de se hva som faktisk skjer, sier han.

Det samme med pneumatikk, som de kommer til å møte mange steder i industrien. – Vi kan snakke om «de der ventilene» og «det stempelet der», men her må de koble opp, forklarer Pedersen.

Han begynte med å gi studentene en funksjonsbeskrivelse og en kasse med deler og si «lag dette». Men det ble for tungt. Nå skal de koble opp etter tegning og få det til å fungere.

– Vi har det også sånn at de kan styre elektrisk. Det første semesteret arbeider vi med manuell styring, så har vi en liten øvelse med fjernstyring.  Vi har fått et veldig godt samarbeid med El-Watch, sier han.

Samarbeid med industrien, det er i det hele tatt en nøkkel til å lykkes med studiet. Pedersen vil gjerne ha et enda tettere forhold til enda flere. Det er nyttig for industrien, også, mener han:

– Vi hadde et samarbeid med Inntre Kjeldstad i Selbu. Der instrumenterte studentene saglinjer med en elektromotor for å overvåke. Måleutstyret klarte å forhindre et par havari som ville kostet atskillige hundre tusen, forteller Pedersen.

Studentene har teoretiske øvelser, og når våren kommer, har de en prosjektoppgave som fortrinnsvis skal være i samarbeid med næringslivet. – Her satte de seg først inn i IoT-systemer på teorioppgaven. Så gjorde de prosjektoppgaven i samarbeid med Kjeldstad og El-Watch, og så analyserte de resultatene av instrumenteringen i bacheloroppgaven sin. Det kunne være noe de hadde gjort i virkeligheten, sier han.

Studentene hans tas opp som maskinstudenter, så velger de etter to semestre om de skal gå videre på konstruksjonsteknikk eller industriell drift og vedlikehold. – Vi får sterk drahjelp fra industrien. Equinor på Stjørdal, for eksempel, stiller opp og forteller gode historier fra virkeligheten. Vi prøver å få til at studentene skal få et best mulig grunnlag å treffe valgene sine på. Da må vi informere om hva dette kan dreie seg om, sier Pedersen.

Før studentene skal velge, har de også kommet seg innom labben med mulighet til å ta på, trykke og prøve. – Senere prøver vi å presentere bredden i drift og vedlikehold. Vi forklarer at det ofte er snakk om å ha en produksjon gående, at den skal støttes og at vi skal ha høy oppetid. Der kommer vedlikeholdet inn. Studentene må også ha forståelse for drift, slår han fast.

I løpet av innkjøringssemesteret er det litt teori, men mye lab. Han viser vibrasjonsanalyse på vibrasjonsriggen. – Jeg legger på en vekt på et svinghjul så det står og slingrer litt, og så kan vi lese av responsen, eller vibrasjonsnivået, om du vil, sier han. Pumperigg med Pelton-hjul og Francis-hjul der han kan vise frem pumpekurver og systemkurver, finnes også på labben.

Bedrifter tar gjerne imot studentene på besøk. Maintech, Kongsberg, SKF, Statkraft og Nidar er andre gode partnere. – Det er veldig viktig å ha kontakt med det praktiske. Mat på bordet er ikke teori. Det handler om det praktiske, ifølge Pedersen.

– Det industrielle utstyret blir mer og mer kostbart. For å kunne tjene inn investeringen din, er du avhengig av høy oppetid og at det er tilgjengelig. Drifts- og vedlikeholdsfasen kaller jeg «verdiskapningsfasen». Da må utstyret ditt fungere, så du får produsert, sier han.

Ifølge Viggo Gabriel Borg Pedersen får studentene livskunnskap gjennom prosjektoppgavene og bacheloroppgavene. Men hvis industrien vil ha gode kandidater, er NTNU avhengige av at de tar imot kandidatene mens de studerer. Gir dem praksisplass så de kan prøve seg. De skal jo ikke bare lære det tekniske – de skal kommunisere.

– Det vi trenger fra næringslivet, er at studentene får en oppgave, kanskje kan komme på besøk, bedrifter som stiller opp og gir mulighet for å jobbe med en reell problemstilling. Vi må tilpasse oss tiden til bedriften. Noen ganger holder ikke avtalen, fordi det skjer noe i bedriften. Da gjelder det å se læring i det, også. Jeg sier til studentene at «dette er det virkelige liv, og nå gikk det ut over deg».

Pedersen opplever at studentene er ettertraktet. – Jeg sendte ut et nettskjema til studenter og spurte for eksempel om relevans. 70 prosent bruker det de har lært på studiet, daglig. De resterende bruker det i hvert fall ukentlig. Da må vi jo ha gjort noe riktig, sier han.

Det bekrefter Ida Lise Hoem. Nå er hun ingeniør og konsulent hos Maintech i Trondheim.

– Studiet var veldig nyttig. Jeg føler at det er veldig nært industrien. Alt jeg har lært i studiet, har jeg bruk for i jobben min, og jeg tror ikke det er alle studier som kan skryte på seg det, sier hun.