Bransjen spås en flerdobling over de neste tiårene
Tar nesten 50 år å avkarbonisere havbruksnæringen
Ved å elektrifisere lakseoppdrettsanleggene kan vi spare 375 000 tonn CO2 per år. Det tilsvarer utslipp fra over 200 000 biler. Men, elektrifiseringen går langsomt. – Vi trenger krav og virkemidler for å få fart på elektrifiseringen av oppdrettsnæringen, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.
Havbruk er en av landets største og viktigste næringer. Den eksporterer årlig for over 100 milliarder kroner. Bransjen spås en flerdobling over de neste tiårene.
To tredeler på fossilt
Nå lanserer ABB og Bellona en ny studie for å gjøre opp status for utviklingen av elektrifisering i næringen. Den viser at elektrifiseringsgraden siden 2018 kun har økt med fire prosentpoeng, til 37,7 prosent. I praksis betyr det at de årlige utslippene bare er redusert med beskjedne 25 000 tonn CO2 på tre år.
Studien gir en oversikt over elektrifisering i næringen fordelt på regioner, hvilke politiske grep som er nødvendige og detaljert informasjon om elektrifisering av lokaliteter, utstyr, båter og fartøyer.
- Her har vi mesteparten av teknologien vi trenger for å kutte produksjonsutslippene fra lakseoppdrett, men den blir ikke tatt i bruk i stor nok grad. Bare en tredjedel av havbruket er elektrifisert, nå må vi komme i gang med å få med resten, sier Frederic Hauge i Bellona.
I 2018 lanserte ABB og Bellona studien „Laks på landstrøm“. Den ga innsikt i kuttpotensialet for CO2 fra sjøfasen av norsk lakseoppdrett. Den gang var elektrifiseringsgraden 33,5 prosent med et potensial for kutt på 400 000 tonn CO2 per år. Av dette gjenstår fortsatt altså 375 000 tonn CO2 per år.
Verdens første helelektriske oppdrettsanlegg
I 2020 åpnet verdens første fullelektrifiserte oppdrettsanlegg for laks til sjøs, Bremnes Seashores anlegg på Loddetå, sør i Vestland fylke. Prosjektet ble utvikliket i samarbeid mellom Bremnes Seashore, Bellona og ABB.
- Vi var veldig stolte over å levere utstyr og tjenester til anlegget. Og vi håper at utrullingen av nullutslippsteknologi i næringen vil gå langt raskere enn den nye studien indikerer, sier Per Erik Holsten, administrerende direktør i ABB i Norge. - Teknologien er hovedsakelig moden, med et unntak for de største fartøyene, men også der går teknologiutviklingen svært raskt.
Studien „Helelektrisk havbruk – hvordan oppnå nullutslipp i 2030?“ kan leses ved å klikke her
Godt vedlikehold gir god pålitelighet
Vibrasjonsovervåking har vært tilgjengelig i mange år, og innen vedlikehold er vibrasjonsanalyse det som gir det beste bilde av tilstanden på roterende utstyr. Med instrumentering knyttet til styringssystemer, får du prediktivt vedlikehold.
– Ved å gjøre arbeidet mer datadrevet blir vedlikeholdet bedre og mer effektivt. Når databaserte løsninger kan finne rotårsaker og foreslå handlinger får du preskriptivt vedlikehold, sier adm. dir. Tommy Glesnes i AMPs AS.
Lærer vedlikehold utenlands mens de venter på Norge
Vedlikehold av havvind er eksportartikkel. Verftene spesialbygger skip for installasjon og vedlikehold. – Til det kommer et hjemmemarked i Norge, er det utrolig viktig å jobbe med eksport, sier Knut Erik Steen i Norsk Industri.
Bergene Holm på vei mot prediktivt vedlikehold
I moderne drift og vedlikehold er data den nye oljen. Med økende behov for prediktivt vedlikehold og kontinuerlig overvåkning av utstyr, blir kommunikasjon mellom sensorer og CMMS en nøkkelfaktor i vedlikeholdsstrategien. Hos trelastfirmaet Bergene Holm har El-Watch og EG Maintenance gjennomført et integreringsprosjekt som gjør vedlikeholdsarbeidet enklere, sikrer bedre datasynkronisering og bidrar til økt driftseffektivitet.
Mongstad: Norges mest verdifulle «adresse»
Avansert automatisering og ditto måleteknologi er avgjørende for sikker og god drift av landets pengemaskin nummer 1. Verdier for over en halv milliard passerer anlegget daglig, og de må tas ekstra godt vare på.
