Bransjen spås en flerdobling over de neste tiårene
Tar nesten 50 år å avkarbonisere havbruksnæringen
Ved å elektrifisere lakseoppdrettsanleggene kan vi spare 375 000 tonn CO2 per år. Det tilsvarer utslipp fra over 200 000 biler. Men, elektrifiseringen går langsomt. – Vi trenger krav og virkemidler for å få fart på elektrifiseringen av oppdrettsnæringen, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.
Havbruk er en av landets største og viktigste næringer. Den eksporterer årlig for over 100 milliarder kroner. Bransjen spås en flerdobling over de neste tiårene.
To tredeler på fossilt
Nå lanserer ABB og Bellona en ny studie for å gjøre opp status for utviklingen av elektrifisering i næringen. Den viser at elektrifiseringsgraden siden 2018 kun har økt med fire prosentpoeng, til 37,7 prosent. I praksis betyr det at de årlige utslippene bare er redusert med beskjedne 25 000 tonn CO2 på tre år.
Studien gir en oversikt over elektrifisering i næringen fordelt på regioner, hvilke politiske grep som er nødvendige og detaljert informasjon om elektrifisering av lokaliteter, utstyr, båter og fartøyer.
- Her har vi mesteparten av teknologien vi trenger for å kutte produksjonsutslippene fra lakseoppdrett, men den blir ikke tatt i bruk i stor nok grad. Bare en tredjedel av havbruket er elektrifisert, nå må vi komme i gang med å få med resten, sier Frederic Hauge i Bellona.
I 2018 lanserte ABB og Bellona studien „Laks på landstrøm“. Den ga innsikt i kuttpotensialet for CO2 fra sjøfasen av norsk lakseoppdrett. Den gang var elektrifiseringsgraden 33,5 prosent med et potensial for kutt på 400 000 tonn CO2 per år. Av dette gjenstår fortsatt altså 375 000 tonn CO2 per år.
Verdens første helelektriske oppdrettsanlegg
I 2020 åpnet verdens første fullelektrifiserte oppdrettsanlegg for laks til sjøs, Bremnes Seashores anlegg på Loddetå, sør i Vestland fylke. Prosjektet ble utvikliket i samarbeid mellom Bremnes Seashore, Bellona og ABB.
- Vi var veldig stolte over å levere utstyr og tjenester til anlegget. Og vi håper at utrullingen av nullutslippsteknologi i næringen vil gå langt raskere enn den nye studien indikerer, sier Per Erik Holsten, administrerende direktør i ABB i Norge. - Teknologien er hovedsakelig moden, med et unntak for de største fartøyene, men også der går teknologiutviklingen svært raskt.
Studien „Helelektrisk havbruk – hvordan oppnå nullutslipp i 2030?“ kan leses ved å klikke her
Kunstig intelligens gir forutsigbart vedlikehold: Siemens og Senseye med ny løsning for industrien
I takt med økende krav til oppetid, energieffektivitet og smartere ressursbruk, får prediktivt vedlikehold en stadig viktigere rolle i moderne industribedrifter. En løsning som vekker interesse internasjonalt er Senseye, en plattform for prediktivt vedlikehold drevet av kunstig intelligens (KI), som nå rulles ut i samarbeid med Siemens sin Industrial Edge-infrastruktur. Senseye og Industrial Edge er to forskjellige produkter som funger hver for seg, men de spiller også svært godt sammen. Siemens trekker frem Senseye sin åpenhet mot andre systemer, hvilket gjør at man ikke trenger hele å kjøre Siemens fra A til Å.
Digitale verktøy og LEAN organisering
Vestdavit har modernisert sin produksjon i Polen. Med digitale verktøy og LEAN organisering har de etablert en effektiv og kundetilpasset organisasjon. Det toppmoderne anlegget på 1000 kvm har økt produksjonskapasiteten til rundt 100 enheter per år.
– Oppgraderingen av anlegget gjør oss i stand til å møte økende etterspørsel etter avanserte båthåndteringssystemer. Det gir også muligheter for bygging av større daviter, sier teknisk direktør Helge Gravdal.
Automatisert sliping av rillestål
K. Kværner på Kløfta har vært spesialist på produksjon av listverk siden 1934. God fagkompetanse og moderne produksjonsutstyr gjør at de kan drive virksomheten i Norge.
– Vi satser mye på spesialhøvling. Det er en nisje i markedet, og med vår nye, automatiske slipemaskin kan vi produsere lister og profiler i små serier, sier daglig leder Kåre Knudsen i K. Kværner Industri AS.
Min Drift & Vedlikehold nr. 1 – 2026
Hvordan skal industrien møte en fremtid preget av økt usikkerhet, høyere krav til effektivitet og rask teknologisk utvikling? I årets første utgave av Min Drift & Vedlikehold ser vi nærmere på hvordan norske industribedrifter tar i bruk automasjon, KI og nye vedlikeholdsstrategier for å styrke både konkurransekraft og robusthet.
